Show simple item record

dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.coverage.spatialFættenelva, Fætta, Vulluelva, Vulu, Stjørdal i Trøndelagnb_NO
dc.date.accessioned2018-02-07T13:56:18Z
dc.date.available2018-02-07T13:56:18Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3076-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2483327
dc.description.abstractBremset, G., Ulvan, E.M. & Bergan, M.A. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Fættenelva. Gytefisktellinger i 2015 og ungfiskundersøkelser i 2016. NINA Rapport 1361. Norsk institutt for naturforskning. Fættenelva er et lite vassdrag med utløp i Fættenfjorden i Stjørdal kommune, og der om lag åtte kilometer av elva er tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk. Fiskesamfunnet er dominert av sjøaure og aure, med et mindre innslag av laks, trepigget stingsild, skrubbe og ål. For å få en opp-datert status for bestandene av sjøvandrende laksefisk ble det gjennomført gytefiskundersøkelser i 2015 og ungfiskundersøkelser i 2016. Gytefiskundersøkelsene besto i lysfiske i de nedre delene av Fættenelva i løpet av den antatte gyteperioden for sjøaure i dette vassdraget. Ungfiskundersøkelsene besto i elektrisk fiske på ti stasjoner, som var fordelt over mesteparten av strekningen som er tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk. Under gytefiskundersøkelsene i starten av oktober 2015 ble det registrert til sammen 26 voksne sjøaurer og én kjønnsmoden laks i de nedre delene av Fættenelva. Sjøaurene varierte mellom 36 og 63 cm, hvorav de fleste var i størrelsesgruppen 45-55 cm, noe som tilsvarer en vekt på 1-2 kg. Sjøaurene var forholdsvis jevnt fordelt over hele den undersøkte elvestrekningen på om lag to kilometer. Av de 18 sjøaurene som ble kjønnsbestemt var det seks hunnfisk og tolv hannfisk. Flesteparten av sjøaurene som ikke ble fanget og kjønnsbestemt så ut som hunnfisk, slik at den faktiske kjønnsfordelingen trolig var jevnere enn hva som framgikk av undersøkelsen. I tillegg til sjøaurene ble det fanget en hunnlaks på 68 cm om lag én kilometer fra utløp i sjø. Ut fra ytre karakterer ble denne mellomlaksen vurdert å ha vilt opphav. Gytefisktellingene høsten 2015 omfattet bare deler av Fættenelva, det vil si om lag 30 % av elvestrekningen som er tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk. Det er usannsynlig at all gytefisk innenfor den undersøkte strekningen ble oppdaget og registrert under lysfisket. Følgelig er det ikke mulig å gi en presis tallfesting av den samlete gytebestanden av sjøaure, slik at man bare kan gjøre et grovt overslag over størrelsen på gytebestanden. Gitt en jevn fordeling av gytefisk på hele den åtte kilometer lange strekningen, var det minst i størrelsesorden 80-90 gytende sjøaurer på undersøkelsestidspunktet. Den faktiske bestandsstørrelsen var større dersom gytefisk ikke ble observert under lysfisket, mens den faktiske bestandsstørrelsen var mindre dersom mengde gytefisk avtok oppover vassdraget. Ut fra en samlet vurdering var det med rimelig grad av sikkerhet flere titalls gytende sjøaure i Fættenelva. Det er ikke mulig å gjøre et mer presist overslag grunnet metodiske usikkerheter og begrenset undersøkelsesomfang. Under ungfiskundersøkelsene i oktober 2016 ble det fanget til sammen 28 laksunger og 527 aureunger. Lengden på de fangete laksungene varierte fra 46 til 148 mm. To av laksungene var så små at de trolig var årsyngel. Lengden på de fangete aureungene varierte fra 40 til 178 mm, med flest individer (58 %) i størrelsesgruppen 50-75 mm, som trolig i all hovedsak besto av årsyngel. Det var jevnt over gode forekomster av aure i de fleste størrelsesgrupper på alle stasjonene, og på noen av de øverste stasjonene hadde enkelte individer svært høy kondisjonsfaktor. På de fleste stasjonene lå tettheten av aureyngel mellom 67 og 127 individer per 100 m2, mens tettheten av aureparr jevnt over lå mellom 33 og 110 individer per 100 m2. Ut fra kriterier som er foreslått for klassifisering av fiskebestander i små kystvassdrag, tilhører aurebestanden i Fættenelva den høyeste tilstandsklassen, på grunn av høy samlet tetthet av ungfisk, tallmessig dominans av årsyngel og god forekomst av alle aktuelle årsklasser. Gitt en naturlig produksjonsevne på 10-15 auresmolt per 100 m2 og en samlet produksjonsstrekning på 25 000-30 000 m2, er naturlig produksjonsevne i Fættenelva beregnet til å være 4 000-5 000 auresmolt per år. Imidlertid har produksjonsevnen blitt redusert som følge av ulike menneskelige aktiviteter. Med mindre det er høy dødelighet i saltvann vil enkelte bestander av sjøaure kunne få en akkumulering av umoden og voksen fisk. Dette innebærer at det til enhver tid finnes flere generasjoner av umoden og voksen sjøaure i vassdraget og i fjordsystemet. Ut fra en samlet vurdering av alle gjennomførte undersøkelser i perioden 1988-2016, synes Fættenelva å ha en stor betydning for sjøaureproduksjonen i denne delen av fjordsystemet. Den relative betydningen av Fættenelva har trolig økt i de senere år, siden det i denne perioden har vært en generell bestandsnedgang hos sjøaure i Midt-Norge. Fættenelva har i lengre tid vært utsatt for en rekke negative påvirkningsfaktorer som kanalisering, elveforbygning, etablering av kunstige vandringshindre, forurensning, fjerning av kantvegetasjon og oppvandring av rømt oppdrettsfisk. De mest aktive påvirkningsfaktorer i senere tid synes å være jordbruksavrenning, som har medført økt nedslamming og eutrofieringseffekter, et nytt vandringshinder i forbindelse med veibygging, og ikke minst omfattende hogst av kantskog langs nedre deler av vannstrengen. Det er grunn til å anta at påvirkningsfaktorene samlet sett bidrar til en vesentlig habitatdegradering, noe som medfører at både fiskeproduksjon og annen biologisk produksjon i Fættenelva har blitt redusert. Det synes derfor være behov for en bevisstgjøring om at Fættenelva er en viktig vannforekomst for sjøaure og annet biologisk mangfold, slik at det i framtida kan være en mer helhetlig tilnærming i forvaltningen av vassdraget og det akvatiske økosystemet. I den forbindelse bør det vurderes å utarbeide en egen tiltaksplan for vassdraget.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1361
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectSjøaurenb_NO
dc.subjectVoksenfisknb_NO
dc.subjectUngfisknb_NO
dc.subjectProduksjonnb_NO
dc.subjectKulverternb_NO
dc.subjectVandringshindernb_NO
dc.subjectKantvegetasjonnb_NO
dc.subjectKantryddingnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Fættenelva. Gytefisktellinger i 2015 og ungfiskundersøkelser i 2016.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber32nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1748]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record