Kommunal viltforvaltning. Status, endringer og måloppnåelse – med hjortevilt i kikkerten

Abstract

Fangel, K., Solberg, E. J., Andersen O. og Dervo B. K. 2008. Kommunal viltforvaltning. Status, endringer og måloppnåelse – med hjortevilt i kikkerten. NINA Rapport 383. 53 s. Denne undersøkelsen er gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse med svar fra 209 av landets kommuner med elg- og eller hjortejakt. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2007. Formålet med rapporten er tredelt. Den skal: 1) beskrive status og endringer for den kommunale viltforvaltningen, med vekt på forvaltning av hjort og elg, 2) beskrive og evaluere måloppnåelsen for Driftsplanprosjektet når det gjelder lokal og bestandsplanbasert forvaltning av elg og hjort, og 3) vurdere om utviklingen i elgbestadnene er i samsvar med de kommunale målsetningene. Andelen av kommunene i undersøkelsen som karakteriserte bestandsstatus for elg, hjort og rådyr som meget god eller god var henholdsvis 85, 26 og 66 %. Andelen av kommunene i undersøkelsen som karakteriserte bestandsstatus for rype, skogsfugl og hare som meget god eller god var henholdsvis 35, 40 og 68 %. Nesten halvparten av kommunene løser viltforvaltningsoppgavene gjennom saksbehandlere som konsulenter og naturforvaltere. Den neste store gruppen er skogbrukssjefer, landbrukssjefer eller jordbrukssjefer som står for 1/3. Plan og eller areal var det viktigste resultatområdet for viltforvaltningen i kommunene (27 %), men også landbruk og miljø (24 %) og utvikling og eller næring (21 %) var store. Kommunene brukte i gjennomsnitt 2,56 månedsverk på viltforvaltningsoppgaver som til sammen ga 70 årsverk i norske elgkommuner. Det var en signifikant sammenheng mellom antall felte elg og tiden kommunen brukte på viltforvaltning, mens det ikke var en slik sammenheng for kommunens økonomi og tiden som ble brukt til viltforvaltning. Større kommuner (målt i antall innbyggere) buker mer tid på viltforvaltning, enn mindre kommuner. Kommunene brukte mest tid (65 %) på hjorteviltforvaltning. Hele 85 % av kommunene oppgir at de har viltkart, hvor papirkart er den vanligste typen (45 %). Kun 60 % av kommunene svarte at viltkartet var overlevert til DNs naturbase. Opprettelse av kommunalt viltfond i kommuner med elg- og/eller hjortejakt har ført til at disse kommunene har fått økt ansvar og virkemidler knyttet til hjorteviltforvaltningen. Inntektene fra fellingsavgifter utgjorde i gjennomsnitt 46 000 kr, mens den gjennomsnittlige størrelsen var 103 000 kr. Fallvilt og ettersøk og ulike tiltak for hjorteviltet var de vanligste utgiftspostene på det kommunale viltfondet. I 2006 var 16 % av landets elgjaktkommuner uten bestandsplan for elg, mens tilsvarende tall for hjort var 28 %. For elg ble 76 % av det tellende arealet forvaltet etter bestandsplaner, mens tilsvarende tall for henholdsvis hjort, rådyr og bever var 55, 23 og 19 %. Både andelen av arealet og antall kommuner med bestandsplaner hadde økt fra 2000 til 2006. For elg og hjort økte andelen av vald med bestandsplaner med kvotestørrelsen. NØKKELORD : elg, hjort, hjortevilt, kommunal viltforvaltning, bestandsplaner, Norge, moose, red deer, ungulates, lokal widlife management, population management plans, Norway