| dc.description.abstract | Gjershaug, J. O, Rusch, G., Frank Hanssen og Lauritz Døsen. 2008. Biotilgjengelighet av hvitt fosfor i skytefeltene i Midt-Troms. NINA Rapport 381. 31 s.
Oppdragets mål har vært å foreta en risikovurdering av biotilgjengelighet av hvitt fosfor for beitedyr (sau, rein og elg) og fugl i skytefeltene Setermoen, Mauken og Blåtind i Midt-Troms. Vi har evaluert kvaliteten og tilgangen av beiteressurser fra eksisterende kartmateriale og rapporter, samt egne observasjoner fra skytefeltene og sammenstilt arealbruk til sau, rein og elg med hensyn på beitepreferanse. På bakgrunn av dette sammen med dyreposisjonsdata, analyser av plantemateriale (data fra Forsvarsbygg) og histologisk analyse av elgmateriale, har vi evaluert biotilgjengeligheten av hvitt forfor for disse dyrearter. Analysen viser at innenfor de områdene av Setermoen skytefelt med størst forekomst av hvitt fosfor finnes det vegetasjonstyper av god beitekvalitet som sommerbeite for sau og tamrein. Disse områdene utgjør imidlertid en liten andel av skytefeltets areal, og hverken sau eller tamrein beiter i området. Det er ikke funnet noe spor av hvitt fosfor i noen av plante-, sopp- eller bærprøvene som ble analysert. Det er derimot vurdert som sannsynlig at elg kan få i seg hvitt fosfor ved at den beiter på bukkeblad og andre vannplanter i små vannpytter og vannfylte granatkrater. Den foreløpige konklusjon fra den histologiske undersøkelsen av elgmaterialet fra skytefeltet er at det ikke er mulig å utelukke forgiftning av hvitt fosfor i en av prøvene. Derimot gir dataene som foreligger grunn til å tro at den subletale belastingen av hvit fosfor hos elg i skytefeltene er lav. De områder som er mest belastet med hvitt fosfor i Mauken skytefelt har et betydelig innslag av vegetasjonstyper som er meget god beiteressurs for sau, rein (sommerbeite) og elg, men disse områdene utgjør et meget begrenset område av skytefeltets totale areal. Området er ikke brukt som sauebeite, men brukes som vinterbeite for tamrein. Det drives med tilleggsforing av rein i området, særlig i år med ising av beitene. Det vurderes som lite sannsynlig at rein får i seg hvitt fosfor på vinterbeite, men kan ikke utelukkes. Området blir lite brukt av elg. Blåtind skytefelt har generelt vegetasjonstyper med lav beiteverdi i de delene av skytefeltet som er mest påvirket av hvitt fosfor, men i område Pri1 finnes en god del gode beitemarker for sau. Vanligvis er det ikke beitet av sau, men området har blitt sporadisk beitet av rein om vinteren. Generelt forekommer gode beitemarker for elg i de tre intensivområdene for hvitt fosfor. Det er trolig elgen som er mest utsatt for å få i seg hvitt fosfor. Når det gjelder fugl, vurderer vi sannsynligheten for at fugler vil få i seg hvitt fosfor i nedslagsfeltene i Setermoen skytefelt som små. De stedene med størst sannsynlighet for forekomst av hvitt fosfor er vannfylte granatkrater som sannsynligvis er lite attraktive for vannfugler. I Mauken er Melkelvvatnan registrert som hekke- og/eller næringslokalitet for den rødlistete storlommen. Det ble funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller fra en røye fra Melkelvvatnan. Det er tenkelig at storlom som spiser flere fisker med innhold av hvitt fosfor kan bli utsatt for forgiftning. I Blåtind, i den nedre del av nedslagsfelt Pri2 forekommer myr og vann som har fiskebestand. I dette området kan være en potensiell fare for at fiskespisende fugl og vadefugl kan få i seg hvitt fosfor. Troms, Setermoen, Mauken, Blåtind, skytefelt, elg, rein, sau, beite, fugl, hvitt fosfor, utredning, white phosphorus, moose, reindeer, sheep, birds | nb_NO |
