Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, 2017

Abstract

Olstad, K. & Dokk, J.G. 2017. Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, 2017. NINA Rapport 1439. Norsk institutt for naturforskning. Oppstadåa i Sør Odal kommune renner fra Storsjøen og ut i Glomma rett nord for Skarnes. Fiskesamfunnet i elva er i liten grad tidligere kartlagt. Fylkesmannen i Hedmark engasjerte derfor NINA til å gjennomføre en fiskeundersøkelse i 2017. I dette prosjektet ble det gjennomført fiske med elfiskebåt i Oppstadåa på tre stasjoner (øvre, midtre og nedre deler av elva) i juni 2017. Alle stasjoner ble avfisket én gang hver på dagtid, mens stasjon 1 også ble avfisket én gang ved midnatt. I tillegg til en beskrivelse av fiskesamfunnet basert på båtelfiske inkluderte oppdraget å foreta en økologisk tilstandsklassifisering ved bruk av kvalitetselement fisk. Båtelfisket som ble gjennomført i Oppstadåa tyder på at tettheten av fisk er relativt høy, med laue, mort og abbor som dominerende arter. Total fangst per innsats (CPUE) på dagtid på stasjon 1 var på 5,30 fisk per minutt båtelfiske. Den totale fangsten per innsats på dagtid over alle tre stasjoner i Oppstadåa var på 5,85 fisk per minutt. Fra nattfisket på stasjon 1 var CPUE på 10,05 fisk per minutt, altså 1,9 ganger høyere enn dagregistreringen. For abbor, brasme og laue var gjennomsnittslengdene lavere under nattfisket enn på dagen, mens for mort var gjennomsnittslengden høyere på natten. Til tross for høye fangster, ga beregning av den europeiske fiskeindeksen EFI+ økologisk til-standsklasse «5 svært dårlig» for kvalitetselement fisk. En viktig grunn til dette er at det ikke ble fanget laksefisk, men kun fiskearter som betegnes som «tolerante» med hensyn til habitatkrav. Den gjennomførte fiskeundersøkelsen i Oppstadåa har gitt en oppdatert beskrivelse av dagens fiskesamfunn, men vurderingene av økologisk tilstand er beheftet med stor usikkerhet og kan helt klart diskuteres. Det er liten tvil om at Oppstadåa er sterkt påvirket av kanalisering og forbygninger, og selv om fallgradienten i naturtilstanden var lav, var trolig habitatvariasjonen langt større i naturtilstandene enn den er i dag. I dag framstår Oppstadåa som en homogen «kanal» på de fleste plasser.