Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Ereviksbekken. Tiltaksanalyse og søk etter elvemusling i øvre del av bekken

Abstract

Magerøy, J.H. 2018. Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Ereviksbekken. Tiltaksanalyse og søk etter elvemusling i øvre del av bekken. NINA Rapport 1452. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingbestanden i Ereviksbekken (i Forsand kommune, Rogaland) har gått fra ca. 4100 individer med noe rekruttering i 2003 til ca. 800 individer uten rekruttering i 2010. Den negative utviklingen ser også ut til å ha fortsatt etter dette, uten at det er gjort grundigere undersøkelser. Basert på utviklingen til elvemuslingbestanden i Ereviksbekken, er det svært viktig å evaluere truslene mot muslingen og foreslå eventuelle tiltak som kan bedre forholdene i bekken. Dermed ble det i 2017 gjennomført en tiltaksanalyse, med søk etter elvemusling i øvre og prøveutsetting av kultivert juvenil musling i nedre del av bekken. Bekken ble i sin helhet vurdert med henblikk på menneskelig påvirkning og aktuelle tiltak for å bedre miljøforholdene i bekken. Utsetting av kultivert juvenil elvemusling er det eneste pågående tiltaket i Ereviksbekken og et delmål ved undersøkelsene var å identifisere den beste utsettingsmetodikken. Mangel på musling og muslinghabitat i øvre del av bekken viser at det ikke bør settes ut musling der. I nedre del av bekken gav prøveutsetting, av et fåtall ungmuslinger, relativt god overlevelse. Dette viser at utsetting av muslinger kan bidra til å øke bestanden. Da tidligere undersøkelser har vist at det har vært høy dødelighet blant muslinger i bekken, kan det imidlertid være ønskelig å vente med utsettingen av kultiverte muslinger inntil miljøforbedrende tiltak har blitt gjennomført i bekken. For å forhindre at forholdene for elvemuslingen i Ereviksbekken blir dårligere, er det viktigste tiltaket å sørge for at skogsområdene langs vassdraget opprettholdes. Disse har allerede blitt redusert gjennom hytteutbygging og landbruksaktivitet. Gode soner med etablert kantvegetasjon vil bidra til redusert næringstilførsel, avrenning og tilførsel av annen forurensning til vassdraget. For å forstå hvordan man kan bedre miljøforholdene i Ereviksbekken, er det viktig å forstå årsakene til de to viktigste truslene mot elvemuslingen i bekken. 1. Lav vannføring, som sannsynligvis har bidratt til den store dødeligheten blant muslingen i bekken. Det er viktig å undersøke om det blir tatt ut vann i vassdraget. 2. Forhøyet næringstilførsel, som sannsynligvis kan forklare hvorfor det ikke ble funnet tegn på rekruttering av ungmusling i 2010. Det er viktig å identifisere kildene til denne tilførselen. Dette kan gjøres gjennom at vannkvaliteten undersøkes ved flere forskjellige lokaliteter i vassdraget. Lokalisering av kildene til næringstilførselen vil bidra til å vise om det er beite og fôrproduksjon, kloakkutslipp og/eller hytteutbygging, med anleggsarbeid og hogst, som er hovedårsakene til økt næringsinnhold i bekken. Avhengig av hva undersøkelsene rundt vannuttak og vannkvalitet viser, vil forskjellige tiltak være nødvendige for å bedre forholdene i Ereviksbekken. Hvis det viser seg at det tas ut vann fra vassdraget, bør tiltak som tilknytting til det offentlige vannettet eller opplæring i mer effektiv vanning gjennomføres. Uansett kan det være aktuelt å grave ut et myrområde nedenfor Ereviksvatnet, for å øke vannføringen nedstrøms. Hvis det ikke viser seg at det tas ut vann fra vassdraget, er det enda viktigere å fokusere på tiltak for å redusere de andre truslene mot muslingen i bekken. Næringstilførselen kan reduseres gjennom å opprette buffersoner langs vassdraget med redusert beiting og gjødsling, identifisering og utbedring av kloakkanlegg, og reetablering av skogsområdene langs vassdraget, avhengig av hva som er kildene til tilførselen. Uansett hvilke tiltak som er nødvendige, er det viktig at disse gjennomføres i samarbeid med grunneierne. I Hordaland har man brukt insentivordninger for å redusere gjødsling og opprettholde buffersoner, med redusert jordbearbeiding og beite, langs elvemuslingvassdrag. En liknende ordning kan være aktuell for å redusere eventuelt vannuttak og redusere næringstilførselen til Ereviksbekken fra landbruksaktivitetene i nedbørfeltet.