Show simple item record

dc.contributor.authorJacobsen, Karl-Otto
dc.contributor.authorStien, Audun
dc.contributor.authorKleven, Oddmund
dc.coverage.spatialNorge, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Altanb_NO
dc.date.accessioned2018-01-22T13:52:33Z
dc.date.available2018-01-22T13:52:33Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.isbn978-82-426-2888-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2478782
dc.description.abstractJacobsen, K.-O., Stien, A. & Kleven, O. 2016. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2015. - NINA Rapport 1244. 18 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over 15 feltsesonger (2001-2015) i Karasjok, Porsanger, Kautokeino og Alta. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-15) i gjennomsnitt territorielle par i 74 % av de undersøkte territoriene. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder (0,51 unger/territorium i gjennomsnitt), mens territoriene i dal- og fjordområdet gjør det noe dårligere (i gjennomsnitt 0,30 unger/territorium). Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas hekkesuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da hekkesuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Dette bedret seg 2010 og 2011, mens i 2012 opplevde vi et nytt år med svært dårlig ungeproduksjon. I 2013 var det en økning i ungeproduksjonen igjen, men kun en moderat andel reir hadde hekke-forsøk noe som førte til at ungeproduksjon ikke ble veldig høy. Denne økningen i ungeproduksjon fortsatte i 2014. I 2015 ble det en nedgang i ungeproduksjonen i indre områder, mens den viste en liten økning i dal- og kystområdet. Mellomårs-variasjonen har i stor grad vært lik i begge studieområdene i Finnmark. Dette tyder på at hekkesuksessen til kongeørn er synkron på stor skala i Finnmark. Vi finner ikke at denne variasjonen er knyttet til variasjon i klimatiske forhold. Mer sannsynlig er det at den er knyttet til variasjon i byttedyrbestandenes størrelse, særlig rype- og smågnagerbestandene. Prosjektet har for tiden ingen kongeørner med aktive satellittsendere. I 2015 har vi gjennomført DNA-analyser av mytefjær og blodprøver fra 17 territorier. Ved å benytte metoden vi etablerte i 2012 har vi hatt meget god suksess med å frembringe DNA-profiler fra mytefjær. Av 27 identifiserte voksne individer i 2015 var 23 kjent fra tidligere år.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1244
dc.subjectKongeørnnb_NO
dc.subjectAquila chrysaetosnb_NO
dc.subjectOvervåkingnb_NO
dc.subjecthekkesuksessnb_NO
dc.subjectDNA-analysernb_NO
dc.subjectGolden Eaglenb_NO
dc.subjectMonitoringnb_NO
dc.subjectbreeding successnb_NO
dc.subjectDNA-analysesnb_NO
dc.titleKongeørn i Finnmark. Årsrapport 2015nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber18nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record