Show simple item record

dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorWold, Line Camilla
dc.contributor.authorSkår, Margrete
dc.contributor.authorRybråten, Stine
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.coverage.spatialVestby i Akershus, Brumunddal i Hedmarknb_NO
dc.date.accessioned2018-01-19T14:07:53Z
dc.date.available2018-01-19T14:07:53Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3171-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2478416
dc.description.abstractVistad, O.I., Gundersen, V., Wold, L.C., Skår, M., Rybråten, S. & Dokk, J. G. 2018. Effekter av å skilte og merke en eksisterende turrute. En undersøkelse av Turskilt-prosjekter i Vestby og i Brumunddal. NINA Rapport 1440. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Gjensidigestiftelsen har vi studert turruter (for gange, i nærområder) i Brumunddal og Vestby. Vi har kartlagt kortidseffekter på bruksmengde og typen brukere, av det å merke og skilte (= tiltak) en eksisterende turrute. Vi har kombinert automatiske tellinger og spørreskjema i selvregistreringskasser før og etter tiltak, med telefonintervjuer med nye brukere fra etterundersøkelsen. Hovedfunnene er: Noe økt bruk av turrutene og en god del nye og uerfarne brukere etter at skilting/merking kom på plass, og disse nye er veldig godt fornøyde med tiltakene. God og variert informasjon er kritisk for å nå fram til nye brukere. Hovedproblemstillinger: Hvor mange benytter seg av turrutene? Finner vi endringer i bruksfrekvensen etter tiltak? Hvilke endringer kan eventuelt påvises når det gjelder typen brukere og deres opplevelser av skiltingen? Hvilken betydning har informasjon om stien/skiltinga? Kan vi identifisere flaskehalser for å få flere brukere på tur? Hva kan vi lære og dra nytte av videre? De automatiske tellerne registrerer ferdselsøkning på nær sagt alle stiene/turrutene, og dette er stier med både lite og mye bruk. I Brumunddal viste tellingene at ferdselen langs de tre studerte stiene økte med 50 %, og i Vestby var den tilsvarende økningen langs de fire stiene der 20 %. I Brumunddal er det mest komplisert å forklare årsakene til endringen, siden alle stiene leder til toppen, Bjørgeberget, som også var med i den kommunale kampanjen «10 topper i Ringsaker» i 2017. I tillegg hadde gangveger langs Brumunda blitt både etablert og utbedra i løpet av under-søkelsesperioden, noe som vekselvis både kan ha gitt mindre ferdsel (anleggsperioder) og mer ferdsel (etter fullføring). Det var økning i ferdsel, men det var likevel en nedgang i utfylte spørreskjema i etter-undersøkelsene. Det skyldes sannsynligvis at de «regulære brukerne» som fylte ut skjema før tiltaket ble gjennomfør ikke fyller ut igjen allerede ett år (i Vestby) eller to år (i Brumunddal) etterpå. Vi dokumenterer at det kommer til en god del nye brukere av turrutene etter at tiltaket med merking/skilting er gjennomført. I både Vestby og Brumunddal er det flere som – etter tiltakene – sier at de er dårlig kjent i turområdene i nærmiljøet sitt, enn det var i før-undersøkelsene. Dette er en klar indikasjon på at det har kommet til nye/uerfarne nærområde-brukere. Men ellers er det få klare endringer i typen brukere av turrutene før og etter tiltakene med merking/skilting, både når det gjelder demografi, preferanser og opplevelse gjennom ordpar som beskriver området. Måten turrutene brukes på (aktiviteter, turlengde, hyppighet) endrer seg heller ikke vesentlig.Når det gjelder opplevelsen av turområdet og av tiltaket er det viktig å legge vekt på telefonintervjuene med de nye brukerne. Her blir tema som trygghet og trivsel løfta fram, og både i Vestby og Brumunddal er de veldig positive til merking og skilting av de aktuelle turrutene. Det er også klart at det er de minst erfarne og de som kjenner områdene dårligst (f.eks. innflyttere) som særlig framhever det gode ved å skilte/merke. Flere uttrykker også at de bruker nærområdene mer til turgåing, men skjemaundersøkelsene viser ikke at brukerne generelt bruker områdene mer. I Vestby oppdaget de fleste av de nye brukerne turrutene ved en tilfeldighet, gjerne ved at de observerte merking/skilting direkte, eller at de fikk høre fra andre om tiltakene som var gjort. Her har mye av informasjonsarbeidet kommer etterpå og pågår stadig. I Brumunddal visste de fleste om tiltakene og turrutene, pga. nettinformasjon om «10 topper i Ringsaker» og lokale info-tavler med kart. Om en vil nå fram til nye grupper så er det helt avgjørende å informere godt om tiltaket. Vi avslutter rapporten med en punktliste over både funn og råd for videre tiltaksarbeid.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1440
dc.subjectfriluftslivnb_NO
dc.subjectnærmiljønb_NO
dc.subjectturgåingnb_NO
dc.subjectskilting og merking av stinb_NO
dc.subjectTurskiltprosjektetnb_NO
dc.subjectGjensidigestiftelsennb_NO
dc.subjectOutdoor recreationnb_NO
dc.subjectneighbourhood areasnb_NO
dc.subjectwalkingnb_NO
dc.subjectSignposting and marking of walking routesnb_NO
dc.subjectThe Turskilt projectnb_NO
dc.subjectGjensidige foundationnb_NO
dc.titleEffekter av å skilte og merke en eksisterende turrute. En undersøkelse av Turskilt-prosjekter i Vestby og i Brumunddalnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildehenvisningnb_NO
dc.source.pagenumber92nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2076]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record