Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.contributor.authorAanes, Karl Jan
dc.coverage.spatialNord-Norgenb_NO
dc.date.accessioned2018-01-19T13:55:17Z
dc.date.available2018-01-19T13:55:17Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3154-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2478407
dc.description.abstractBergan, M.A. & Aanes, K.J. 2017. Resipientundersøkelser i Vikelva i Saltdal kommune 2015-2017 - Vannkjemisk overvåking og bruk av bunndyr og ungfisk av ørret som kvalitetselementer for miljøtilstand. NINA Rapport 1425. 87 s. Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg for laks. Vikelva er resipient for avløpsvannet fra klekkeri og startforingsanlegget. I tråd med konsesjon og fastsatte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og bunndyrundersøkelser i perioden 2015-2017, for å overvåke miljøtilstanden og gi en oppdatert resipientvurdering. På initiativ fra bedriften selv ble det i 2017 også gjennomført undersøkelser av fiskebestandene i Vikelva. Denne rapporten gir en oppdatert miljøtilstandsvurdering basert på data i perioden 2015-2017, med fokus på resultater fra 2016 og 2017. Salten Smolt AS har i dag tillatelse til å produsere 4,5 millioner yngel (definert som laksunger med vekt inntill 20 gram, i praksis 12-13 gram) i året. I 2014 fikk de en oppdatert utslippstillatelse basert på maksimal fôringsmengde på 30 tonn pr år. Denne økte i 2016 til 40 tonn. Samme år ble det lagt inn to innlegg med rogn og ført fram til sammen 4 050 000 yngel med en samlet biomasse på ca. 40 tonn. Fôrmengden i løpet av produksjonssyklusen var om lag 33 500 kg. I 2017 ble det også foretatt en oppdatering av konsesjonen der tillatt fôringsmengde ble økt til 45 tonn pr år. Det ble lagt inn fire innlegg med rogn og ført fram til sammen 3 600 000 yngel med en samlet biomasse på cirka 47 tonn dette året. Fôrmengde var om lag 39 500 kg. En større del enn tidligere ble benyttet på høsten, da det første innlegget var utsatt for teknisk svikt. Dette medførte at produksjonen ble endret med totalt fire innlegg i 2017. Biomasse- og fôrings-topp ble i 2017 nådd i uke 21, 26, 30 og 36. Flytting av yngel til Breivik skjedde i uke 22, 27, 31 og 37. Vannføringen i resipienten har mye å si for hvordan vassdraget responderer på utslipp fra virksomheten. Normalt starter snøsmeltingen i midten av april og når en topp i løpet av månedsskiftet mai/juni. Dette sammenfaller normalt med den perioden da anlegget har fôrings-topp og at stå-ende biomasse er som størst i anlegget. Dette var også tilfelle i 2017, men mye snø i fjellet og en kald juni ga snøsmelting over et lengre tidsrom enn det som er normalt. Høsten 2017 hadde derimot lite nedbør, der vannføringen i Vikelva var noe mindre enn i 2016. Samtidig var for-mengden nå økt i forhold til året før, og foringen i 2017 pågikk også fire uker lengre utover høsten. Belastningen på vassdraget ble i denne perioden betydelig større enn i 2016. Dette førte til en overbelastning i resipienten, som avspeiles i resultatene for dette året. De vannkjemiske undersøkelsene viser at turbiditeten i Vikelva jevnt over er lav. Vannprøvene fra det nye renseanlegget viste periodevis store utslipp av partikulært materiale, og ble på bakgrunn av partikkelinnholdet klassifisert som meget dårlig. Særlig var dette tilfelle på slutten av undersøkelsesperioden. Konsentrasjonen av totalt nitrogen var lav og alle prøvepunktene i Vikelva får svært god tilstand mht nitrogen. Avløpet fra renseanlegget hadde periodevis meget høye konsentrasjoner. Tilsvarende viste overvåkningen en økt fosforbelastning på vassdraget i forhold til året før. I 2017 fikk alle stasjonene nedstrøms settefiskanlegget moderat tilstand, og miljømålet var dermed ikke oppnådd. Som for nitrogen følger fosforkonsentrasjonen veksten i biomassen i anlegget, med en topp 29. mai, og høye verdier utover høsten frem til den 22. au-gust. Det kan se ut som om rensegraden i renseanlegget og i resten av produksjonsperioden da er blitt langt bedre, og tilførselen til vassdraget dermed avtar. Resultatene fra målinger av totalt innhold av organisk materiale viste lave verdier i 2016, der alle stasjonene i Vikelva oppnådde da en meget god tilstand med hensyn til organisk belastning. Målinger av BOF5/ BOD5 ble gjennomført i 2017. Resultatene viste lave verdier. Høyeste verdi ble målt på stasjonen like ned-strøms utslippet den 7. sept. Avløpsvannet fra renseanlegget viste både store svingninger og betydelige utslipp av lett nedbrytbart organisk materiale. Her ble høyeste verdi registrert den 8. august, med hele 190 mg/l. Dette er en belastning som er langt større enn vassdragets resipientkapasitet. Utslippet av lett nedbrytbart organisk materiale fører til en markant økning i kimtallet på alle stasjonene nedstrøms i Vikelva. Verdiene for kimtall svinger en hel del gjennom året, særlig er dette tilfelle i avløpsvannet fra renseanlegget. Lave verdier på slutten av året var her noe uventet samtidig som BOF/BOD-verdiene da hadde sitt maksimum. En kan mistenke at dette kan ha sammenheng med renseprosessen/innkjøring av renseanlegget og /eller andre komponenter i avløpsvannet, som kan ha hatt en effekt som har hemmet fremveksten av kim, og/eller påvirket andre forhold i vassdraget nedstrøms. Bunndyrundersøkelsene på stasjonene oppstrøms virksomheten viser et tallrikt og mangfoldig bunndyrsamfunn, hvor en vesentlig andel er rentvannskrevende bunndyrformer. Den økologiske tilstanden klassifsieres til «God» og «Svært god» ovenfor Salten Smolt AS, og det biologiske mangfoldet er høyt. Nedstrøms utslipp fra virksomheten viser bunndyrsamfunnet negative effek-ter fra organisk belastning og andre potensielt negative forhold ved utslippene. Den økologiske tilstanden og det biologiske mangfoldet reduseres derfor vesentlig nedstrøms utslippene. Dette settes i sammenheng med vannføring og produksjon/utslipp fra anlegget. Våren 2017 viser resultatene at belastningen og effektene dette hadde nedover i vannforekomsten var innenfor det en kan anse som akseptable grenser når det gjelder organisk belastning og eutrofieringseffekter. Høsten 2017 var derimot lengden på belastet elvestrekning økt, og tilstanden overskred fastsatte miljømål for Vikelva. Bunndyrsamfunnet viste også tegn til andre, betydelige påvirkninger utover organisk belastning/eutrofieringseffekter da, som trolig kan forklares ved utslipp av stoffer/kjemikalier som har hatt en giftvirkning i elva. I anadrom strekning var det ingen tegn til belastninger som kan knyttes direkte til virksomheten ved Salten Smolt AS. Undersøkelsene her gjenspeiler et tallrikt bunndyrsamfunn med tilfredstillende biologisk mangfold, med noe næringssaltanrikning og organisk belastning fra omkringliggende aktiviteter. Resultatene her viste en bunndyrfauna som var innenfor miljømålet «God» økologisk tilstand. I 2017 var overvåkningen supplert med undersøkelser av ungfisk i Vikelva, der både anadrom og ferskvannstasjonær strekning ble undersøkt. Ungfiskbestanden av laks er noe fåtallig, har lave tetthetsnivåer, og mangler enkelte forventede årsklasser. Ørretbestanden har alle forventede aldersklasser, men med noe varierende og moderate tetthetsnivåer, der årsyngel som forventet dominerer foran eldre årsklasser. Anadrom strekning av Vikelva har svært gode naturlige betingelser for å produsere en livskraftig bestand av sjøørret, med gode oppvekstområder og godt med skjul i et naturlikt elveløp. En rekke nye og eldre leir-ras og utglidninger kan ha redusert elvas produksjonspotensiale noe, og gitt periodevise vanskelig oppgangsforhold i enkeltår. Om-rådet bærer preg av påvirkning fra finpartikulær organisk materiale og en leir-nedslammet elvebunn. Ferskvannstasjonær elvestrekning har først et parti med fosser og stryk som stopper for oppgang av sjøvandrende laksefisk, før det går over i en lengre strekning som vurderes å ha svært gode livsbetingelser for å holde en livskraftig og tallrik bestand av ørret. I dette elveavsnittet ble det gjennomført ungfisktellinger som avdekket en svært fåtallig og svak ørretbestand. Enkelte forventede årsklasser av ørret (bl.a. årsyngel og eldre gytefisk) var omtrent fraværende nedstrøms Salten Smolt AS. Resultatet er svært avvikende fra forventingen til vassdragstrek-ningene som ble undersøkt. Videre ble det registrert levende ungfisk av laks (lengde 8-16 cm), ovenfor anadrom strekning der det ikke er mulig med oppgang av sjøvandrende laksefisk. Opphavet til funn av levende laksunger på denne strekningen antas med stor sikkerhet å være rømt settefisk fra Salten Smolt AS. Det ble under el-fiske i september 2017 registrert fire døde villfisk av ørret og like mange døde laksunger i Vikelva, uten at det var noen åpenbar forklaring til dette på registreringstidspunktet. All død fisk ble påvist nedstrøms Salten Smolt AS, og fisken hadde ut fra morfologisk karakter nylig dødd. Funnet av død fisk indikerer utslipp til vassdraget med en gift-effekt, som da har hatt en akutt/subakutt dødelig virkning. Anlegget vaskes og desinfiseres to ganger i året (vår og høst) etter at fisk er blitt overført til Breivik. Ut fra opplysninger som er gitt så langt kan årsaken knyttes til utilsiktet utslipp av vaskemiddel fra settefiskanlegget. Bedriften foretar vasking av rør og veks-lere med et vaskemiddel med høy Ph, som er sluppet direkte i avløpet, uten at dette avløpet er fortynnet. Det har vært en etablert praksis som nå (i løpet av 2017) har opphørt, og erstattet med daglig vask med varmt vann. Når vaskemiddel benyttes i tillegg, blir dette dosert ut slik at det skal være nøytralt. Dersom episoder med fiskedød kan knyttes til praksisen med vask/desinfisering av anlegget, gir dette en sannsynlig forklaring til at den elvestasjonære ørretbestanden i Vikelva er så sterkt redusert i dag sammenlignet med tidligere. Videre overvåking i årene fremover vil avdekke om strakstiltakene som bedriften har innført gir ønsket effekt. I tillegg til vannkjemisk prøvetaking og bunndyrundersøkelser tilsvarende 2016 og 2017, bør den videre overvåkingen av Vikelva inkludere ungfisktellinger både i anadrom og fersk-vannstasjonær strekning av vassdraget. Data fra strekninger ovenfor anlegget bør inkluderes i 2018 og 2019, for å kunne si noe om rekoloniseringstid for fiskebestanden; det vil si mulighetene for at ørretbestanden naturlig kan hente seg igjen tilsvarende et fastsatt miljømål etter vannforskriften. Med dette som bakteppe blir det svært viktig å følge med på utviklingen for fiskebestandene i hele vassdraget med referanse i resultatene og konklusjonene fra 2017.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1425
dc.subjectørret og laksnb_NO
dc.subjectbunndyrnb_NO
dc.subjectresipientundersøkelsenb_NO
dc.subjectvannkvalitetnb_NO
dc.subjectelvnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectforurensningnb_NO
dc.subjectutslippnb_NO
dc.subjectvannforskriftnb_NO
dc.subjectSalmonidsnb_NO
dc.subjectmacroinvertebratesnb_NO
dc.subjectrivernb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectwater qualitynb_NO
dc.subjectWater Frame Directivenb_NO
dc.titleResipientundersøkelser i Vikelva i Saltdal kommune 2015-2017. Vannkjemisk overvåking og bruk av bunndyr og ungfisk av ørret som kvalitetselementer for miljøtilstandnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber87nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel