| dc.description.abstract | Endrestøl, A. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve Myrmeleon bore – NINA Rapport 889. 84 s.
Strandmaurløve Myrmeleon bore (Tjeder, 1941) tilhører orden “Egentlig nettvinger” (Neuroptera, tidl. Planipennia). Vi har 57 arter innen denne ordenen i Norge. Strandmaurløve tilhører familien Myrmeleontidae, hvor vi kun har to arter i Norge; skogmaurløve (Myrmeleon formicarius) og strandmaurløve (Myrmeleon bore). Strandmaurløve ble skilt fra skogmaurløve og vitenskapelig beskrevet som egen art av Tjeder i 1941. De voksne individene av strandmaurløven er relativt store, flygende insekter som kan minne om øyenstikkere. Forskjellen er blant annet at maurløvene har lange klubbeformete antenner og at vingene er taklagte over kroppen når dyret er i hvile. De voksne maurløvene flyr i skumringen og på natten og er dermed ikke så lette å få øye på. Larvene har derimot et meget karakteristisk levevis. Larvene av strandmaurløve lever i bunnen av trakter som de har konstruert i løs sand. Der sitter de og venter på at et byttedyr skal passere og havne ned i trakta. Larven av strandmaurløve har kraftige kjever som den bruker for å få tak i byttedyrene med, og som skiller ut både toksisk paralyserende væske og fordøyelsesvæske. Strandmaurløve er knyttet til varme, kystnære sandstrender, et habitat som både har begrenset utbredelse i Norge, og som er under press. Strandmaurløve har en meget begrenset utbredelse i Norge langs kysten fra Telemark til Østfold. Den finnes ikke i indre Oslofjord, men gjør et sprang fra Vestfold og over til Østfold. Vi kjenner i dag til 20 sikre lokaliteter av strandmaurløve i Norge, én i Telemark (Sandbakken, Jomfruland), tre i Vestfold (Sandø, Lilleskagen og Ula) og 16 i Østfold (Søndre Sandøy, Kirkøy, Asmaløy, Åven, Nordre Nesetbukta, Rauer, Store Sletter og Eldøya). Habitatene hvor strandmaurløve finnes, er avhenging av en form for forstyrrelse. Dette kan være av naturlige faktorer som vær og vind, men det kan og være i form av beite og slått eller annen menneskelig aktivitet. Truslene mot maurløvene er knyttet til at disse forstyrrelsene enten blir for intensive, noe som hindre at maurløven får konstruert trakter og jaktet, eller at de blir for ekstensive, altså at arealene gror igjen og at maurløven ikke lenger finner åpne sandarealer. Strandmaurløve er derfor naturlig sjelden med begrenset utbredelse samtidig som den er truet. Arten er derfor rødlistet som sterkt truet (EN) i Norge. For å sikre robuste populasjoner av strandmaurløve på den enkelte lokalitet må man kartlegge hver enkelt lokalitet med tanke på lokal utbredelse og aktuelle trusler. Ved høy slitasje vil det være aktuelt å kanalisere og styre ferdselen av publikum utenom de viktigste maurløveområdene. Dersom hovedtrusler er knyttet til gjengroing, bør man vurdere tiltak som lett beite, blottlegging av sand og fjerning av vegetasjon. Det foreslås en handlingsplan med varighet på fem år; 2012-2016. Hovedmålsetningen med handlingsplanen må være å sikre en langsiktig overlevelse av strandmaurløve i Norge. Ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen er lagt til fylkesmannen i Østfold. Første fase av planen vil være kartlegging av utbredelse og trusler samt utarbeidelse av lokale skjøtselsplaner. Neste fase inneholder en kartlegging av potensielle lokaliteter, samt en overvåking av skjøtselseffekter på kjente lokaliteter. Siste fase inneholder evaluering og videre anbefalinger. | nb_NO |
