Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFollestad, Arne
dc.contributor.authorMoe, Børge
dc.contributor.authorThomassen, Jørn
dc.coverage.spatialVeganb_NO
dc.date.accessioned2017-12-19T07:14:47Z
dc.date.available2017-12-19T07:14:47Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3133-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2472642
dc.description.abstractFollestad, A., Moe, B. & Thomassen, J. 2017. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområde. NINA Rapport 1405. Norsk institutt for naturforskning. Vega kommune har ønsket å innhente kunnskap om hvordan ulike aktiviteter eller påvirkningsfaktorer kan påvirke ærfuglbestanden i Vegaøyan, positivt eller negativt. Denne rapporten gir en sammenfatning av eksisterende kunnskap om bestand og bestandsutvikling for ærfugl i Vegaøyan Verdensarvområde siden 1920, og en sammenstilling av eksisterende nasjonal og internasjonal kunnskap om en rekke påvirkningsfaktorer på ærfugl, herunder også en vurdering av mulige samlede effekter. Denne kunnskapen skal kunne brukes som grunnlag for en eventuell utvidet kartlegging, overvåking eller forskningsprosjekt. Ærfuglbestander har gått tilbake over store deler av sitt utbredelsesområde. Det er grunn til å tro at faktorer på både global og lokal skala er viktige. Næringstilgang og predasjon er nøkkelfaktorer for overlevelse og reproduksjon, som til slutt bestemmer bestandsutvikling. Lokale forhold og menneskelig aktivitet kan ha stor betydning for dette. Langs norskekysten har det skjedd store endringer i det bentiske økosystemet, særlig knyttet til forekomst av tareskog. Det har også vært fraflytting fra kysten og nedleggelse av egg- og dunvær. Det siste har gitt mindre beskyttelse for ærfugl mot predatorer, da det tidligere har vært drevet utstrakt bruk av predatorkontroll. De viktigste predatorene på norskekysten er mink, oter, havørn, hubro, stormåker, ravn og kråke, og disse har negativ påvirkning på overlevelse og/eller reproduksjon. Resultatene fra Vega viser en dramatisk nedgang i bestanden av ærfugl etter 1920. Sammenholder en opplysninger om innsamlet dun fra 1920 med tellinger i 1985/1986 og de siste ti årene, er bestanden i dag trolig under 5 % av det den var rundt 1920, kanskje så lav som 2-3 %. Det finnes flere hypoteser om årsaken til denne nedgangen, og noen blir gjennomgått i rapporten. Det var en omfattende fraflytting og nedleggelse av egg- og dunvær på 1960- og 1970-tallet. Noen egg og dunvær i Vegaøyan har gjenopptatt aktivitet etter at Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004, og i disse har hekkebestanden økt i perioden 2006-2009 og deretter vært noenlunde stabil fram til i dag. Eksisterende nasjonal og internasjonal kunnskap om påvirkningsfaktorer på ærfugl er basert på en gjennomgang av vitenskapelige publikasjoner. I denne rapporten har vi prioritert de viktigste faktorene som er aktuelle for Vegaøyan, ut fra en gjennomgang av disse på et oppstartmøte med Vega kommune 17.08.2017. Vi har vurdert faktorene ut fra flere forhold, bl.a. om de kan endre hekkesuksess/overlevelse, enten direkte eller gjennom endringer i næringstilgangen, om de er naturlige eller menneskeskapte, og om de er globale eller lokale. Av globale faktorer diskuteres særlig klimaendringer og en rekke effekter dette kan ha for det marine miljø, bl.a. introduksjon av nye arter, samt langtransportert forurensning (miljøgifter, nano- og mikroplast). Aktivitetene i egg- og dunværene kan bidra til en positiv utvikling for ærfuglbestanden ved at predasjonen blir redusert, og bedre mattilgang gjennom utkast av slo/fiskeavfall. Av menneskeskapte negative faktorer trekker rapporten særlig fram forstyrrelser knyttet til båttrafikk, enten dette dreier seg om friluftsliv, turistfiske eller transport til og fra værene eller oppdrettsanlegg. Det er flere studier på effekter av forstyrrelser fra båter i andre land. I den grad disse resultatene kan anvendes på norske forhold, tyder de på at forstyrrelser fra båter kan påvirke både ærfugl og andre sjøfugler negativt. Den viktigste faktoren her synes å være at artene fortrenges fra deres optimale områder, enten disse er for næringssøk, myting, hekking/yngling eller kvile/over-natting. Hyppighet, fart og avstand til fuglene er viktige faktorer for graden av forstyrrelse fra båttrafikk. Negative effekter for ærfugl og andre sjøfuglarter kan reduseres gjennom god planlegging av aktiviteter som medfører forstyrrelser for fuglene. I særlig sårbare perioder for fuglene kan man unngå de aktivitetene som forstyrrer mest, og som kan være forskjellige i ulike sesonger. Det viktigste avbøtende tiltaket kan innebære bl.a. reguleringer av båtruter og fart i sårbare områder, som også vil være forskjellige i ulike sesonger. Da er det mulig å etablere en type ‘adaptiv forvaltning’ som tar hensyn til at den geografiske fordelingen kan endre seg mellom sesonger og mellom år. Dette forutsetter imidlertid bedre kunnskap om hvilke arter som finnes i området, når de ulike artene er mest sårbare og variasjoner i deres tålegrenser gjennom året. Litteraturgjennomgangen viser at kunnskapsnivået om temaet er mangelfullt, og det anbefales at nye feltstudier gjennomføres, inkludert ny kartlegging for å finne hvilke områder som i dag er de mest viktige for både ærfugl og andre arter. Det er også viktig å etablere en god overvåking av sårbare arter i ulike sesonger for å få bedre kunnskap om mulige negative effekter av aktiviteter og inngrep. Ny kartlegging og overvåking og gjennomføring av tiltak kan gjøres på forskjellige måter, avhengig av ambisjonsnivået. Med den bakgrunnskunnskapen en har for Vega på mange fagfelt, inkludert marinbiologi, vil det også ligge til rette for flere studier av effekter av klimaendringer og forurensning på det biologiske mangfold, og gjennom det også mulige effekter for ærfuglbestanden.nb_NO
dc.description.abstractFollestad, A., Moe, B. & Thomassen, J. 2017. Review of drivers and their effects on common eider and harvesting of eider down in Vega Archipelago World Heritage Area. NINA Report 1405. Norwegian institute for nature research. Vega municipality asked for knowledge on how different activities or drivers can influence the common eider population in the Vega Archipelago, positively or negatively. This report provides the status for the common eider population in Vegaøyan World Heritage Site from 1920 to present. It also provides a review of potential factors that can affect common eiders and other seabirds, including assessments of potential cumulative effects. This state of knowledge may serve as a basis for further mapping, monitoring and/or research on the common eider in Vegaøyan. The common eider population has decreased in most of its distribution area. Factors at both global and local scales seem to be important for this decline. Food availability and predation are key factors for survival and reproduction, which ultimately governs the population trend. Local factors and human activities can be important parts of this. The benthic ecosystem has changed substantially along the Norwegian coast, especially with respect to distribution of kelp forest. There has also been a long-term trend for decrease in human populations along the coast, and shut down of traditional eider farming. This has provided less protection for common eiders against their predators, as eiders were managed extensively by means of predator control. The most important predators at the Norwegian coast are American mink, otter, sea eagles, Eurasian eagle owl, large gulls and corvids, and they negatively impact survival and/or reproduction. There has been a strong decrease in the common eider population in Vegaøyan since 1920. If we combine information on the amount of harvested eider down in 1920 with results from mapping of the common eider population in 1985-1986 and in 2011, the population size is now below 5 % of the population in 1920, probably as low as 2-3 %. Several hypotheses behind this de-crease have been suggested, and we discuss some of these in this report. With increasing human activity in parts of the archipelago in later years, with the aim to take care of the breeding eiders, the eider population has increased in these parts in the period 2006-2009 and stabilized thereafter. In this report, we have reviewed scientific publications for impact factors potentially affecting the common eider. We have assessed and prioritized these factors in a meeting with Vega municipality (17.08.2017) by using different indicators such as breeding success, survival, food availability, separating natural and anthropogenic factors on a scale from local to global. Among global factors, we discuss climate change in relation to the marine environment, as well as pollution. Among anthropogenic factors, active eider farming may have a strong positive effect on eider populations by means of less predation. Furthermore, discards from fishing boats and fish industry provides better food availability. Other human activities may have negative effects. This report highlights disturbance from boats (i.e. recreation use, rented for tourist fishing, transport in the archipelago including aquaculture). There are several international studies on this issue. To the extent they are representative for Norwegian conditions, they clearly indicate that disturbance from boats may have negative impacts on both birds and marine mammals. The most important effect seems to be a displacement from optimal areas when the birds feed, moult, breed or roost at daytime or at night. Frequency, speed and proximity to birds are important factors for the degree of disturbance from boats. Negative effects from several drivers, included traffic and aquaculture, can be reduced through good planning, especially in periods and areas where birds are vulnerable. This might include reduced speed on boats in certain areas and seasons. Moreover, we need more knowledge about the abundance of different seabird species in the archipelago, and their vulnerability and olerance to disturbances throughout the year. This report recommend further mapping, monitoring and/or research on the common eider and other waterfowl throughout the year to see which present areas are the most important in Vegaøyan.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1405
dc.subjectverdensarvnb_NO
dc.subjectbestandsutviklingnb_NO
dc.subjectlitteraturstudienb_NO
dc.subjectWorld Heritagenb_NO
dc.subjectCommon Eidernb_NO
dc.subjectpopulation changesnb_NO
dc.subjectliterature studiesnb_NO
dc.subjectdriversnb_NO
dc.titleSammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområdenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber102nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1739]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel