Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLarsen, Bjørn Mejdell
dc.coverage.spatialVollaelva, Lurøy (Nordland) – Indrelva, Lurøy (Nordland)nb_NO
dc.date.accessioned2017-12-15T10:09:15Z
dc.date.available2017-12-15T10:09:15Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3174-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2472072
dc.description.abstractLarsen, B.M. 2017. Elvemusling og fisk i Vollaelva og Indrelva, Lurøy kommune - NINA Rapport 1443. 39 s. Både Vollaelva og Indrelva var med på lista over kjente elvemuslinglokaliteter i Norge i en nasjonal oversikt fra 1990-tallet, men etter en befaring i de to elvene i 2011 ble det konkludert med at muslingene sannsynligvis var utdødd. I forbindelse med vassmiljøtiltak ønsket Lurøy kommune å få en ny vurdering av mulige forekomster av elvemusling i Vollaelva og Indrelva, samt en undersøkelse av anadrome laksefisk i disse prioriterte elvene. I øvre del av Vollaelva ble det funnet levende elvemusling på en ca. 200 m lang elvestrekning i 2017. I Indrelva derimot ble det ikke påvist levende elvemusling, tomme skall eller skallrester i noen del av elva. Det ble funnet levende elvemusling på fire av de femten stasjonene som ble undersøkt i Vollaelva. En gjennomsnittlig tetthet på disse stasjonene på 0,87 individ pr. minutt søketid tilsvarer ca. 0,3 individ pr. m². Det ble talt opp 52 elvemusling til sammen. Alle individer ble sannsynligvis ikke oppdaget og enkelte individer kan også være helt eller delvis nedgravd i elvegrusen. Likevel er det ikke antatt at bestanden i Vollaelva overstiger 75 individer. Lengden til muslingene varierte fra 82 til 126 mm med en gjennomsnittslengde på 110 mm. Det var mangel på unge individer og rekrutteringen ser ut til å ha sviktet for mange år siden. Muslingene er i tillegg begrenset til en kort elvestrekning, noe som gjør at bestanden er sårbar for lokale hendelser eller miljøendringer i nedbørfeltet. Det ble fanget ørretunger som hadde muslinglarver på gjellene ikke bare på strekningen der det ble funnet levende elvemusling, men også spredt på den 1,4 km lange strekningen ned til utløpet i sjøen. Dette indikerer at det kan stå muslinger på denne strekningen som ikke ble oppdaget, men like sannsynlig er det at muslinglarvene har driftet med elvevannet og infisert ørret lenger ned i elveløpet. I tillegg vil ørretungene kunne forflytte seg en god del i løpet av den tiden (10-11 måneder) som muslinglarvene er festet til gjellene. Dette gjør imidlertid at muslingene i Vollaelva har et potensiale til å etablere seg i en større del av elva enn der de ble funnet i 2017. Sjøørret var kjent fra både Vollaelva og Indrelva tidligere, men det forelå ingen opplysninger om funn av laks. Det var derfor noe overraskende at laks ble funnet på tre av de fire elfiskestasjonene på anadrom strekning av Indrelva og på en stasjon i Refsdalselva i mai 2017. Det ble bare påvist én årsklasse (alder 1+) i lav tetthet og dette kan tyde på at forekomsten er sporadisk, og at laks ikke nødvendigvis gyter hvert år i Indrelva. Det var ingen observasjoner av laks i Vollaelva. Gjennomsnittlig tetthet av ettårige ørretunger (alder 1+) og toårige eller eldre ørretunger (alder ≥2+) i Vollaelva var henholdsvis 12 og 28 individer pr. 100 m2 i mai 2017, og ørretbestanden i vassdraget som helhet klassifiseres som moderat på grensen til god. Klassifiseringen varierte imidlertid fra god til dårlig på de enkelte stasjonene. Vi skal imidlertid være litt forsiktige når vi tolker resultatet da klassifiseringen bare er basert på fire stasjoner og elfiske i ett år. Gjennomsnittlig tetthet av ettårige ørretunger og toårige eller eldre ørretunger i Indrelva var 14 individer pr. 100 m2 for begge aldersgrupper i mai 2017. Tettheten var høyest i nedre del, inkludert Refsdalselva der ørretbestanden ble klassifisert som svært god. I resten av vassdraget varierte klassifiseringen fra god til svært dårlig på de enkelte stasjonene. Manglende rekruttering hos elvemusling kan skyldes flere forhold, men vannprøver som er analysert viser at både Vollaelva og Indrelva er humøse og kalkfattige (<2 mg Ca/l i øvre del av Vollaelva). Med pH-verdier ned mot 6,0 er det kritisk for de yngste årsklassene av muslinger. Målet må være å holde pH på 6,4 eller høyere gjennom hele året og øke kalsiuminnholdet til minimum 2,0-2,5 mg/l. Dette kan gjøres ved tilførsel av skjellsand til selve elva ovenfor områdene med elvemusling eller gjennom kalking i innløpselva til Skolvatnet eventuelt i selve Skolvatnet. Eutrofiering ser derimot ikke ut til å være noe stort problem i Vollaelva og Indrelva, men avrenning fra landbruksarealene i nedre del av elvene kan likevel være en utfordring. Det er dessverre mangelfull kunnskap om vannkvaliteten i de to elvene, og vi vet lite om forekomsten av eventuelle episoder i forbindelse med snøsmelting eller høy vannføring og de generelle endringene gjennom året. Det er viktig å ta vare på de skogdekte arealene som er intakte og etablere kantsoner på strekninger som mangler dette langs Vollaelva og Indrelva. Grunnen til dette er at vegetasjonssonene stabiliserer elvekanten, hindrer erosjon, reduserer avrenningen av finpartikulært materiale samt filtrerer løste næringsstoffer fra overflateavrenning fra omkringliggende mark. En søppelfylling bestående av gamle bilvrak og annet metallskrap i øvre del av anadrom strekning i Indrelva må saneres for å unngå ytterligere belastning på vannmiljøet. Da det kan ta lang tid før effekten av igangsatte tiltak virker og gir seg utslag i positive endringer i populasjonen av elvemusling, kan det i mellomtiden være nødvendig å styrke muslingbestanden i Vollaelva ved hjelp av kultivering; innsamling av stammuslinger og oppdrett av unge muslinger for tilbakeføring og utsetting. En reetablering av elvemusling i Indrelva kan man tenke seg gjennomført ved at det produseres et «overskudd» av unge muslinger av Vollaelva-stammen som kan egne seg for utsetting i Indrelva. Elvemuslingens tilstedeværelse kan fortelle oss mye om miljøforholdene i et vassdrag. Muslingen er en kravstor indikatorart som krever gode miljøforhold for å trives. Vannkvaliteten må være god, uten forsuringsproblemer, uten for høy næringstilførsel og uten lokal forurensning. I tillegg må ørret, som vi vet er vertsfisk for elvemuslingens larver i Vollaelva, være tilstede i relativt høy tetthet. En vellykket rekruttering og forekomst av små muslinger i de fleste årsklasser er generelt det synlige beviset på en velfungerende bestand og god økologisk status.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1443
dc.subjectelvemusling (utbredelse – tetthet – lengdefordeling)nb_NO
dc.subjectørretnb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectelfiskenb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectfreshwater pearl mussel (distribution – density – length distribution)nb_NO
dc.subjectbrown troutnb_NO
dc.subjectAtlantic salmonnb_NO
dc.subjectelectrofishingnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.titleElvemusling og fisk i Vollaelva og Indrelva, Lurøy kommunenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber39nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1385]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel