| dc.description.abstract | Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A., Bongard, T. & Bremset, G. 2008. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2007. - NINA Rapport 373, 87 s.
I årene 2002-2007 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om be-standsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangstutbyttet i årene 2003, 2004 og 2007 var imidlertid lavt (2,0, 2,8 og 1,9 tonn villaks). 2005 og 2006 kan karakteriseres som middels lakseår (5,3 og 4,7 tonn), men den beregned fangsten av villaks var lav (henholdsvis 3,3 og 3,2 tonn). Over de siste 29 årene har det vært en signifikant reduksjon av gjennomsnittsvekten for laks større enn 3 kg, mens det ikke var noen retningsbestemt tendens for laks under 3 kg. I samme periode var det ingen endring i andelen laks under 3 kg i sportsfiskefangstene. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i åtte ulike år siden 1989 har andelen villaks variert mellom 54 og 80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks bestod av vekslende andeler av 1-, 2- og 3-sjøvinter fisk i ulike år. Fangstene av sjøaure utgjorde en økende andel av totalfangsten fra begynnelsen av 1990-årene og fram mot årtusenskiftet. Sjøaurefangstene har imidlertid vært sterkt avtagende siden tusenårsskiftet. Før reguleringen ble muligens bortimot halvparten av laksen fanget i vassdragets øvre deler. I åre-ne 2002-2007 ble imidlertid i all hovedsak laks- og sjøaurefangstene tatt nedstrøms Trollheim kraftverk (96-100 % for laks, 98-100% for sjøaure). Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, tyder de små fangstene i dette området på at reguleringen medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverksutløpet. Med bakgrunn i forekomsten av gytegroper og forekomsten av ungfisk i elva ovenfor kraftverket an-tar vi at laksens vandringsvillighet til områdene ovenfor kraftverket øker etter at fiskesesongen er over og gytetiden nærmer seg. I skjellmaterialet for perioden 2002 - 2007 var det 7 - 27 % laks som stammet fra utsatt smolt (maksimumsestimater da tallene kan inneholde oppdrettslaks som er rømt på smoltstadiet). Gjenfangstratene i sportsfisket for smolt utsatt årene 2001-2003 var relativt lave (henholdsvis 0,49 0,42 og 0,44 %,), men innenfor det som er vanlig ved utsettinger i norske vassdrag og i tråd med tidligere resultater ved utsettinger av Carlinmerket smolt i Surna. Surna, laks, sjøaure, vannkraftregulering, fisketetthet, vekst, presmoltproduksjon, fiskeutsettinger, predasjon, bunndyr, Surna, salmon, sea trout, hydro power development, parr density, growth, presmolt production, stocking of fish, predation, bottom animals | nb_NO |
