Overvåking av palsmyr. Første gjenanalyse i Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Endringer fra 2006 til 2011

Abstract

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning, med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. I denne rapporten presenteres resultater fra første gjenanalyse, fem år etter førstegangsundersøkelser i Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Rapporten presenterer en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Goahteluoppal og overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Goahteluoppal er et ca. 15 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området. Tre delområder innen området er brukt i overvåkingsstudiet. Palsformasjoner med dammer og erosjonsområder ble analysert i 2006 og 2011 med hensyn til størrelse, teledybde og posisjon ved bruk av analyser langs syv permanente analyselinjer. Registreringene er grunnlaget for analyser av forandringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (10 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (3 variabler), teledybde samt palshøyde. Utbredelsen av eldre velutviklede palser var nesten uforandret i perioden 2006 til 2011. Kun en mindre pals var tint og erstattet med en dam. Samtidig økte telen langs en av linjene, men det ble ikke registrert noen nye palsformasjoner. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost var uforandret fra 2006 til 2011. Imidlertid viste registreringer fra helikopter en permafrostreduksjon i dominerende palsformasjoner innen områdets våtere partier hvor linjeanalyser ikke er mulig. Tilbakegangen i dominerende palsformasjoner skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid, mens den registrerte økningen i permafrostutbredelse langs en av linjene skyldes først og fremst ulike værforhold mellom analyseårene. Ulike værforhold mellom år er også avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. I Goahteluoppal, som domineres av store palser, og der tilfeldig økning av permafrost motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. Buskdominerte områder har minket på palsene fra 2006 til 2011, samtidig som lavdekket har vært uendret. Dette er vegetasjonsforhold som er gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser fordi lavere og lysreflekterende vegetasjon har positiv påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt i 2016.