Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2007. En evaluering av miljøtilskuddsordningen, forslag til friarealer og noen betraktninger omkring bestandsstørrelsen

Abstract

Tombre, I., Madsen, J., Nicolaisen, P.I., Wisz, M.S., Jensen, R.A., Ødegaard, P.I., Søreng, S.U., Trinder, M.N. & Hansen, F. 2008. Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2007. En evaluering av miljøtilskuddsordningen, forslag til friarealer og noen betraktninger omkring bestandsstørrelsen. NINA Rapport 353. 31 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag våren 2007 fra kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. Flest gåsedager var det i Steinkjer kommune (43 %), etterfulgt av Levanger (27 %), Verdal (24 %) og Inderøy (6 %). De fleste friarealene for gjess, etablert som et resultat av en miljøtilskuddsordning, var lokalisert forholdsvis optimalt med tanke på gjessenes arealpreferanser og ble hyppig brukt av gjessene. Imidlertid foreligger det ikke en detaljert arealbruk av de spesifikke friarealene. Både Steinkjer, Inderøy og Verdal hadde alle én lokalitet som hadde minst dobbelt så mange gjess som de andre lokalitetene (Mære, Sundnes og Leksdal). For Levanger var det to lokaliteter som hadde betydelig flere gåsedager enn andre (Skogn og Fiborgtangen). Bortjaging av gjess fra dyrka mark de senere årene har bidratt til at gjessene i dag bruker et større areal i Nord-Trøndelag enn for få år tilbake. Nye lokaliteter er tatt i bruk og de fleste av disse er etablert i nærheten av de opprinnelige. Bortjaging medfører derfor at problemene med gåsebeite forflyttes og spres til naboområdene. Miljøtilskuddsordningen med friarealer er et ledd i en prosess for å redusere konflikter mellom landbruksinteresser og rastende gjess. I denne rapporten presenteres en modell, basert på tidligere gåseregistreringer i regionen, som gir en rangert liste med foreslåtte friarealer. Arealene er rangert etter en forventet gåsepreferanse og modellen er stilt til rådighet for de lokale forvaltningsmyndigheter for bruk i den regionale forvaltningen. Tilskudd til gårdbrukerne ved fritt gåsebeite (friarealer) kan redusere noe av beitekonfliktene, men økningen i den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden er fortsatt et tema til bekymring for mange. Konsekvensene av et økt jaktuttak er følgelig vurdert i flere modeller, og modellene viser at det er grunnlag for å øke jaktuttaket utover det som er i dag uten at det får dramatiske konsekvenser for bestanden. Det er imidlertid viktig at bestanden overvåkes slik at konsekvensene kan evalueres fortløpende. Til dette trengs det også gode jaktstatistikker, og det kan etableres internasjonale forvaltingsavtaler der dette inngår som en del av avtalen. miljøtilskudd, rastende gjess, arealbruk, landbruk, gåseforvaltning, environmental subsidy, staging geese, land use, agriculture, goose management