Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – samlerapport 2010. Atna- og Vikedalsvassdragene

Abstract

Sandlund, O.T. (red.), Bongard, T., Brettum, P., Finstad, A.G., Fjellheim, A., Halvorsen, G.A., Halvorsen, G., Hesthagen, T., Hindar, A., Papinska, K., Saksgård, R., Schartau, A.K., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B. & Walseng, B. 2010. Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – samlerapport 2010. Atna- og Vikedalsvassdragene - NINA Rapport 598. 146 s. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra overvåkingen av Atna- og Vikedalsvassdragene i programmet for overvåking av biologisk mangfold i ferskvann, fram til 2009. Kvalitetselementene som overvåkes er påvekstalger, bunndyr, krepsdyr og fisk i begge vassdragene og planteplankton i Atnsjøen. I tillegg foregår det vannkjemisk overvåking i Vikedalsvassdraget, og i mer begrenset omfang også i Atnsjøen. I rapporten presenteres også utvalgte data for vanntemperatur og hydrologi. Nedre del av Vikedalselva er kalket, mens Atnavassdraget er ukalket. De to vassdragene er hydrologisk sett svært ulike. Atna har en veldefinert lavvannsperiode om vinteren og en tydelig vårflom, mens Vikedalselva kan oppleve flomsituasjoner hele året, med størst vannføring om høsten. For begge vassdragene tyder data for vannføring og vanntemperatur på en endring mot et varmere klima. I Atnavassdraget viser dette seg både gjennom vanntemperatur, isfri periode på Atnsjøen og lengden på perioden fra vårflommen begynner om våren til vintervannføringen opptrer om høsten, som har økt med nesten fire uker siden begynnelsen av 1900-tallet. I Vikedal viser gjennomsnitts-temperaturen om sommeren også en signifikant stigende tendens i perioden siden 1986. De kjemiske undersøkelsene i Atnsjøen bekrefter innsjøens ultraoligotrofe karakter. Det har skjedd en klar reduksjon av sulfatkonsentrasjonene, i samsvar med reduksjonen i sur nedbør over Sør-Norge. Dette reflekteres også i en tendens til økt pH og redusert ledningsevne. Temperaturmålinger gjennom døgnet viser uvanlig stor variasjon, opptil 5-7 °C, på 1 m dyp. Selv om årsaken til dette er usikker, viser det at punktmålinger av temperatur, som har vært den vanlige metoden tidligere, kan være svært usikre. Dette kan vanskeliggjøre analyser av forholdet mellom dyre- og planteliv og temperatur. Siktedypet i Atnsjøen varierer mye med tilførselen av alloktont materiale fra innløpselva. Planteplanktonet i Atnsjøen er dominert av gullalgene (Chrysophyceae) og svelgflagellatene (Cryptophyceae), og det er ikke påvist noen tendens til endringer. Algevolumet bekrefter innsjøens oligotrofe karakter. En trofi-indeks basert på planteplankton viser at Atnsjøen ikke har vært påvirket av eutrofiering de siste 20 årene. Noe høyere verdier i 1995 og 1996 reflekterer tilførselen av næringssalter fra storflommen i 1995. Dyreplanktonet i Atnsjøen reflekterer også innsjøens oligotrofe karakter. Antall planktonarter har holdt seg relativt konstant gjennom hele perioden 1985-2009. Variasjoner skyldes stort sett arter som forekommer sporadisk. Blant hjuldyrene har det riktignok kommet til noen nye arter som synes å ha etablert seg. Tidspunkt for maksimal tetthet har variert mye, noe som bl a kan skyldes variasjoner i gjennomstrømningen i innsjøen. Antall krepsdyrarter i litoralen er relativt høyt og omfatter også mange pelagiske arter. Krepsdyrsamfunnet indikerer at innsjøen er litt til moderat forsuret (god-moderat økologisk tilstand). NØKKELORD : Norge, Hedmark, Rogaland, hydrologi, klimaendring, vannkjemi, planteplankton, påvekstalger, dyreplankton, bunndyr, røye, aure, overvåking, Norway, Hedmark & Rogaland Counties, hydrology, climate change, water chemistry, phytoplankton, periphyton, zooplankton, macrozoobenthos, arctic charr, brown trout, monitoring