Jervejakt og jervejegere. En intervjuundersøkelse på Østlandet

Abstract

Bekk Norstad, A. og K. Skogen (2017) Jervejakt og jervejegere. En intervjuundersøkelse på Østlandet - NINA Rapport 1442. 27 s. Myndighetene ønsker at bestandsmålet for jerv skal nås gjennom lisensjakt, fordi det antas å være mer konfliktdempende enn andre former for uttak. Imidlertid vet man at det har vært be-skjeden interesse for jervejakt, og manglende kvotefylling i mange deler av landet. Jakta har dermed til nå vært lite effektiv og må suppleres med mer konfliktskapende metoder, som hiuttak. Dette understreker behovet for mer kunnskap om de som faktisk driver med jervejakt. I denne studien har vi undersøkt hvordan jegere med praktisk erfaring fra jervejakt ser på denne jakta og rammene rundt den. Vi har sett nærmere på hvilke faktorer jegerne mener er til hinder for en mer effektiv jakt på jerv, hva de mener kan påvirke motivasjonen for å delta i jakta og hvordan de mener at disse utfordringene bør håndteres. Studien er basert på intervjuer med jegere i Østlandsområdet, som har varierende grad av erfaring med jakt på jerv. Vi fant at det var betydelig mistillit til en rekke forvaltningsbeslutninger. De fleste informantene var spesielt negative til det de mente var for mange regler i tilknytning til praktisk jaktutøvelse. De var også negative til dagens ressursbruk i rovdyrforvaltningen generelt og i jerveforvaltningen spesielt, og de pekte på det de oppfattet som forskjellsbehandling av jegere i forskjellige områder og manglende samarbeid mellom rovviltregioner og forvaltningsnivåer. Flere framholdt at overdreven overvåkingsaktivitet i forbindelse med de presise bestandsmålene førte til sløsing med ressurser, mens forskjellsbehandlingen i hovedsak var knyttet til bruken av soneforvaltning og det de anså som uforutsigbare politiske beslutninger i rovviltnemndene. De etterspurte derfor mer fagkunnskap på dette forvaltningsnivået, og var kritiske til at det bare var politikere i nemndene. Mangel på samarbeid mente de var et problem mellom dem selv og forvaltningen, mellom rovviltregioner og mellom Norge og Sverige. Den manglende tilliten jegerne har til flere sider ved dagens rammeverk for jervejakt, og til forvaltningsmyndighetene, bør tas alvorlig. Noen endringer i dagens forvaltningspraksis vil trolig være nødvendig for å sikre et videre samarbeid med jegerstanden og at man på den måten kan oppnå et mer effektivt uttak i framtida, uten bruk av mer konfliktskapende metoder. Studien viste at jegerne ikke er motivert av solidaritet med beitenæringa, og myndighetene må derfor forholde seg til dem først og fremst som jegere, og ikke forvente at de skal se på jervejakta som noe de gjør som en slags «borgerplikt». Myndighetene må forholde seg til jegerne på deres premisser.