| dc.description.abstract | Myklebost, H.E., Jokerud, M., Bendiksen, E., Blaalid, R., Brandrud, T.E., Eilertsen, L., Töpper, J., Øien, D.-I. & Aarrestad, P.A. 2017. Evaluering av kartleggings- og verdisettingsmetodikk for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse – NNF. Resultater fra verdikartlegging i 2017. - NINA Rapport 1421. 111 s.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NINA i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og Rådgivende biologer testet ut metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) på et utvalg av naturtypekandidater. Naturtypene dekker hoved-økosystemene naturlig åpne områder under skoggrensa, semi-naturlig mark, fjell, våtmark og skog. De består av rødlistede naturtyper i kategori CR, EN, VU og NT etter Rødlista fra 2011, samt andre naturtyper med viktig økologisk funksjon og som er leveområder for truede arter.
31 områder fra syv fylker (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Telemark), som ble antatt å inneholde slike naturtyper, ble kartlagt med NiN-app sommer og høst 2017. I alt er 40 NNF-kandidater vurdert på bakgrunn av 384 kartlagte polygoner i 49 kartleggingsruter. Det er gitt forslag til endringer til kartleggingsmetodikken ved bruk av NiN-appen, og verdisettingsmetodikk er vurdert for hver enkelt av de 40 NNF-kandidatene. Forslagene for de enkelte naturtypene baserer seg på resultater av et fåtall polygoner, og det er således vanskelig å gi en generell anbefaling for hver naturtype.
De fleste av naturtypene var lette å typifisere etter NiN og lette å avgrense som NNF. Generelt er de foreslåtte variablene som skal benyttes til vurdering av lokalitetens tilstand hensiktsmessig satt for de fleste naturtypene, mens variablene som skal benyttes til vurdering av lokalitetens artsmangfold og naturvariasjon bør endres for flere av naturtypene. Dette gjelder både utvalg av variabler og foreslåtte grenseverdier. Særlig gir variabelen forekomst av rødlistearter store problemer ved vurdering av lokalitetens kvalitet. For flere naturtyper bør variabelen problemarter legges til.
1. For naturlig åpne områder under skoggrensa foreslår vi å redusere grenseverdien for størrelse på arealene for artsmangfold og naturvariasjon, og i noen tilfeller foreslår vi at denne variabelen bør brukes som sekundær variabel. Variabelen fysisk inngrep bør legges til.
2. For flere NNF-er under semi-naturlig mark kommer verdisettingen feil ut. Vi anbefaler å legge til en variabel om beitetrykk under tilstand, og variabelen problemarter under artsmangfold og naturvariasjon, samt endre inndelingen for antall gamle trær og legge til en variabel for artsrikhet. Spesielt for kystlynghei gir verdisettingssystemet et dårlig skille mellom lokaliteter i dårlig hevd og lokaliteter i god hevd.
3. For fjell ble variabelen kalkrike diagnostiske arter den førende variabelen for artsmangfold og naturvariasjon. Alle polygon skåret moderat eller høyere på kalkrike diagnostiske arter, og forekomst av rødlistede arter og unisentriske arter fikk derfor ingen eller liten betydning for verdisettingen.
4. For våtmark bør variabelen torvtak (ja/nei) under tilstand være mer differensiert. Et gjennomgående problem er at det ofte er bare en variabel for å sette en skår for artsmangfold og naturvariasjon, og at dette gir et for lite nyansert bilde.
5. For skog var det noen utfordringer knyttet til avgrensing av gammel furuskog, kystgranskog og kalklindeskog. Variabelen fremmedartsinnslag har behov for spesifisering av skalaen, og det bør vurderes om variabelen bør stå under tilstand eller artsmangfold og naturvariasjon. Generelt synes terskelverdier for størrelse å være satt noe høyt for de fleste NNF-ene i skog. Det samme gjelder inngangsverdi for læger.
Det kan synes som om verdisettingssystemet skiller for lite mellom de to høyeste verdiene «svært viktig» og «særdeles viktig», samtidig som det skal svært mye til for at lokaliteten får de to laveste verdiene «viktig» og «mindre viktig». I denne forbindelse vurderes det om ikke faglig skjønn i særlige tilfeller bør kunne påvirke den objektive verdisettingen. Det bør vurderes om man skal gå fra et «todimensjonalt verdisettingssystem» som nå, til å få ut totalverdi basert på et større antall parameter, eventuelt ved ulik veiing av variablene. | nb_NO |
