Kommunedelplan Åmot Vest. Miljøfaglige innspill

Abstract

Skår, M. og Andersen, O. 2007: Kommunedelplan Åmot Vest. Miljøfaglige innspill. NINA Rapport 340. Åmot kommune har bedt NINA Lillehammer om å gi faglige innspill for å kunne vurdere virkninger av aktuell hyttebygging på villrein og friluftsliv i vestre deler av Åmot kommune. Arbeidet bygger på eksisterende kunnskap om temaet og generell kjennskap til området og temaet blant NINAs medarbeidere. I tillegg er det gjennomført sju telefonintervjuer, befaring og møte med Åmot kommune i prosjektet. Rapporten gjør rede for eksisterende kunnskap og kunnskaps-mangler på området villrein, hytter og ferdsel i kommunedelplanområdet. Rapporten ser disse temaene i sammenheng og drøfter de i forhold til den pågående kommunedelplanprosessen i Åmot Vest. Åmot kommune har i lengre tid ønsket utvikling i vestdelen av kommunen. Aktuell næringsutvikling er hyttebygging, utvikling av infrastruktur, satsing på seterområder, større aktivitet i tilknytning til Birkebeinerløypa og Birkebeinerrittet, fornyelse av hotell- og andre reiselivsfasilite-ter og videreutvikling av Digeråsen skianlegg. Skramstadsæter grunneierlag tok initiativ til ny utbygging for et par år siden. Kommunens administrasjon og politikere har vært og er positive til en helhetlig utvikling av hele kommunedelplanområdet, mens regionale myndigheter er skeptiske på grunn av kryssende interesser med villreinstammen i Rondane Sør. Studien viser at kunnskapen om villreines arealbruk i kommunedelplanområdet, innenfor det som avgrenses som villreinens leveområde i fylkesdelplan for Rondane, er tilfredsstillende og i overenstemmelse med lokale informanters kunnskap om villreinen i området. Derimot finnes så vidt vi vet ikke dokumentert kunnskap som belyser effekter av ulike typer menneskelig ferdsel på villreinen i dette området. På generelt grunnlag vil vi berøre dette i kap. 5. Dokumentert kunnskap om villreinens arealbruk i randsona inn mot leveområdet er svært begrenset. Flertallet av informantene vektlegger at villreinen i liten grad benytter randsoneområdene innenfor kommunedelplanområdet, og at effekten av utbygging derfor vil være liten. Dette avviker fra regionale miljøvernmyndigheter og forskeres synspunkt, som fokuserer på viktigheten av ubebygde randsoneområder fordi villreinen endrer sin beitebruk over tid. Et svært viktig steg for å komme videre i planprosessen er slik vi ser det å snarest få satt i gang en kartlegging av villreinens arealbruk av hele kommunedelplanområdet og også inn i villreinens kalvingsområde. Dette er nødvendig for at utbyggerinteresser og miljøvernmyndigheter skal få et felles utgangspunkt å diskutere ulike utbyggings- og utviklingsalternativer ut fra. Dette er også nødvendig kunnskap for å planlegge hvor en faktisk bør kanalisere ferdselen, evt. sette inn ferdselsregulerende tiltak. For eksempel er det vanskelig å anbefale kanalisering inn mot det som i fylkesdelplan for Rondane er definert som observasjonsområde (Engulvsfjellet), der kunnskapsgrunnlaget er ansett som ufullstendig. Vi vil utfordre Åmot kommune til å ta initiativ til et økonomisk spleiselag blant utbyggerinteresser, kommunen selv, regionale og nasjonale miljøvernmyndigheter og andre villreininteresser for å gjennomføre en slik kartlegging. Det er også et kunnskapsbehov med hensyn til å kartlegge omfanget av den menneskelige ferdselen i området. Åmot kommune, Hedmark, Norge, villrein, hyttebygging og kanalisering av ferdsel, miljøfaglige innspill