Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget. Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak

Abstract

Bremset, G., Forseth, T., Ugedal O., Gjemlestad, L.J. & Saksgård, L. 2008. Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget. Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak - NINA Rapport 321, 37 s. Vannføringen i Kvinavassdraget er betydelig redusert etter at tilsiget fra store deler av nedbørsfeltet er overført til Siravassdraget. Som følge av dette er middelvannføringen i Kvina redusert fra 63 til 19 m3/s, og reduksjonen i vannføring er størst om våren og sommeren (80-90 %). I tillegg utnytter Trælandsfoss kraftverk i øvre deler av lakseførende strekning inntil 40 m3/s av restvannføringen i vassdraget. I den 800 meter lange elvestrekningen mellom kraftverksinntaket og –utløpet er vanndekt areal bestemt av vannføring i laksetrapp, lekkasjevann og eventuelt overløp over inntaksdammen. I denne rapporten vurderer vi tapet i lakseproduksjon etter regulering og muligheter for å kompensere tapet ved å ta i bruk nye områder ovenfor dagens vandringshinder og ved habitattiltak på eksisterende lakseførende strekning. Det er flere potensielle tapsfaktorer for lakseproduksjon i Kvina, men vi har vurdert redusert vintervannføring som den viktigste tapsfaktoren i dagens situasjon. En annen viktig tapsfaktor er habitatdegradering i terskelbasseng, som utgjør om lag 29 % av vanndekt areal på lakseførende strekning. I tillegg er smolttapet på strekningen ved Trælandsfoss kraftverk anslått, og det er også gjort anslag for overlevelse til utvandrende laksesmolt som går gjennom kraftverkets turbiner. Ut over overnevnte tapsfaktorer vil andre faktorer som generell habitatdegradering, redusert sommervannføring og endret vanntemperatur påvirke smoltproduksjonen. Vi har ikke grunnlag for å vurdere effekten av disse. Den teoretiske produksjonsevnen for laks er i dag vurdert å være om lag 29 000 laksesmolt (minimum 20 000 og maksimum 38 000 laksesmolt). Dagens smoltproduksjon er imidlertid anslått til å være betydelig lavere; 15 800 laksesmolt (10 900-20 600). Forskjellen skyldes smolttap som følge av redusert vintervannføring (10 700) og smolttap i turbinene i Trælandsfoss kraftverk (2 500). Den historiske smoltproduksjon, det vil si hvor mye smolt som ble produsert før regulering, var trolig om lag 36 000 (27 000-45 000) laksesmolt. Dette innebærer at samlet smolttap i Kvina som følge av regulering er om lag 20 000 laksesmolt. Det finnes flere måter å kompensere for smolttapet i Kvina. Kvinavassdraget, laks, regulert vassdrag, produksjonstap, fiskeforsterkende tiltak, River Kvina, Atlantic salmon, regulated rivers, production, compensatory measures