Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking
Sverdrup-Thygeson, Anne; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald; Framstad, Erik; Gjershaug, Jan Ove; Halvorsen, Gunnar; Pedersen, Oddvar; Stabbetorp, Odd Egil; Ødegaard, Frode
Research report
View/ Open
Date
2008Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2373]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Sverdrup-Thygeson, A., Brandrud, T.E., Bratli, H., Framstad, E., Gjershaug, J.O., Halvorsen, G., Pedersen, O., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. 2008. Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking. – NINA Rapport 317. 96 s.
Etter initiativ fra prosjektgruppa for "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - trua arter" har NINA utredet kriterier for prioritering av truete arter og ansvarsarter for kartlegging og overvåking. Målsettingene har vært (1) å gi en oversikt over eksisterende overvåkingsprogrammer som dekker rødlistete arter og ansvarsarter, (2) å utarbeide kriterier for prioritering av terrestriske og limniske norske arter for kartlegging og overvåking, (3) å lage en liste over prioriterte arter, og (4) å anbefale kartleggings- og overvåkingsmetoder for disse prioriterte artene. Truete arter fanges i liten grad opp i dagens overvåkingsprogrammer, dels på grunn av svakt kunnskapsgrunnlag for mange av disse artene og dels fordi deres utbredelse, populasjonsdynamikk og habitatkrav gjør det vanskelig å utvikle gode og kostnadseffektive overvåkingsopplegg. Arealrepresentativ ekstensiv overvåking er lite egnet for rødlistearter med ujevn og fåtallig utbredelse. En del arter med spesifikke og velkjente habitatkrav og begrenset geografisk utbredelse kan forholdsvis effektivt dekkes ved intensiv overvåking av habitater med konsentrasjon av flere rødlistearter (hotspots). Ellers vil rødlistearter ofte måtte overvåkes som spesialobjekter med oppfølging av kjente bestander eller spesielle habitater. For mange arter vil også fortsatt kartlegging være påkrevet før kunnskap om artene er god nok til å utvikle holdbare overvåkingsopplegg. Så langt er det mest rødlistete fugler, noen pattedyr (bl.a. store rovdyr) og en del enkeltarter fra andre grupper som er dekket av pågående overvåking. Her har vi prioritert artene på den norske rødlista ut fra verdikriterier knyttet til artenes truethet i Norge (kategoriene CR, EN, VU), Norges internasjonale forpliktelser i forhold til artenes globale truethet og oppføring i Bern- og Bonn-konvensjonene, samt Norges andel av artenes globale bestand. Dessuten har vi rangert artene etter operasjonelle kriterier knyttet til vår kunnskap om artene, pågående overvåking av artene og antatte ressursbehov ved overvåking. Kriteriene fungerer ikke like godt for alle grupper. Noen grupper med mange arter (f.eks. sopp og invertebrater) har forholdsvis svakt kunnskapsgrunnlag og er ikke vurdert på global eller europeisk basis, slik at internasjonale kriterier ikke bidrar til å skille artene. Scoringen er av denne grunn ikke uten videre sammenlignbar mellom artsgrupper, og det er derfor utarbeidet lister med prioriterte arter for hver artsgruppe. For en stor andel av disse artene anbefales overvåking som spesialobjekter, dvs vanligvis ved oppfølging av kjente forekomster. I tillegg kan en del arter, spesielt av insekter, sopp, lav og til dels karplanter, følges opp ved intensivovervåking av konsentrasjoner av arter i hotspot-habitater: Kalkrike, tørre berg og enger for karplanter, lav og insekter, gamle/hule eiker for sopp, lav og insekter, og naturbeitemarker for sopp. For overvåking av enkeltarter er det identifisert 2-8 meget høyt prioriterte arter for de ulike artsgruppene. Norge, rødlista, rødlistete arter, truete arter, kartlegging, overvåking, ansvarsarter, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, species with national responsibility