Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis. En litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard

Abstract

Vistad, O. I., Eide, N. E., Hagen, D., Erikstad, L. & Landa, A. 2008. Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis – En litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard – NINA Rapport 316. 124 s. Formål: Prosjektet skal gi en internasjonal kunnskapsoversikt på sammenhenger mellom ferdsel og miljøeffekt som er relevant for situasjonen på Svalbard, for temaområdene vegetasjon/ terreng, fauna og folk/samfunn. Prosjektet skal dessuten beskrive eksisterende dataserier og videre kunnskapsbehov, samt vurdere overvåkingsmetoder og diskutere alt i forhold til situasjonen og forvaltningsutfordringer på Svalbard. Effekter av ferdsel er temaet, men det finnes mest kunnskap og data om ferdsel knytta til turismen. Det preger rapporten. Bakgrunn og tilnærming: De ulike politiske målene for Svalbard gir føringer for forvaltning og for bruk, næring og tilstedeværelse på øygruppen. Vi har valgt en effektmodell (tilpasset fra DPSIR) som setter ferdsel og effekter inn i en verdimessig sammenheng, og vi velger en vid forståelse av Miljø, der menneske og samfunn er med – ikke bare som et mulig problem, men som ønska ”miljøelementer” på Svalbard. Turisme, friluftsliv, forskning m.m. er stimulerte aktiviteter som underbygger norsk tilstedeværelse, men som skal underordnes strenge miljøhensyn. Det menneskelig nærvær medfører ferdsel, og ferdsel gir uvilkårlig en miljøeffekt. Slike effekter kan måles kvantitativt eller kvalitativt, gjennom systematiske registreringer. Sentrale vurderinger vil være hvilke effekter det er relevant å måle, hvordan de skal måles (valg av metode og parametere) og hvilke målinger som skal prioriteres. En påvist miljøeffekt er ikke det samme som et miljøproblem. Ved å vurdere de målte effektene i forhold til dimensjonene verdi og sårbarhet, kan man utlede en konsekvens og eventuelle behov for tiltak. Spesielt når man forventer økt bruk vil det være naturlig å vurdere behov for aktive forvaltningstiltak som kan forebygge og forhindre at økt bruk går på bekostning av natur- og kulturminnekvalitetene, eller reduserer opplevelsene. Overvåking er nøkkelen til å kunne si noe om endring i tilstand og koble dette til ulike former og typer for belastning, og dermed vurdere behov for tilpassa og målretta tiltak. Når et overvåkingsopplegg skal utvikles og innsatsen skal prioriteres så bør det velges tema eller indikatorer som forvaltningen i prinsippet kan påvirke eller gjøre noe med, og prioriteres lokaliteter ut fra en samlet vurdering av verdi, sårbarhet og trusselbilde. Kunnskap om ferdsel: Sysselmannen og Svalbard Reiselivsråd samarbeider om datasamling og reiselivsstatistikk. På et overordnet nivå er det god kunnskap om besøk til Svalbard og organisert turistferdsel: overnattinger i Longyearbyen og ferdsel på forvaltningsområdenivå (særlig utenfor område 10), samt ilandstigningspunkt og -omfang fra cruisebåter. I hovedsak er dagens kunnskap om ferdsel for grov til at det er mulig å vurdere miljøeffektene av ferdselen. Ferdsel fra forskning og lokalbefolkning er enda mer ukjent. Framtidig ferdselsregistrering må få en fin geografisk oppløsning for å ha nytte i effektstudier og den bør dekke alle ferdselsgrupper. kunnskapsstatus, vegetasjon, fauna, folk og samfunn, effektstudier, overvåking, forvaltning, Svalbardpolitikk, Svalbard, Arctic, polar regions, literature review, vegetation, fauna, people and society, impact studies, monitoring, management, Svalbard policy