| dc.description.abstract | Kraabøl, M. & Museth, J. 2007. Fisketrapper i Glomma og Søndre Rena mellom Bingsfoss og Storsjøen. Funksjonalitet, problemsøk og tiltak - NINA Rapport 306, 32 s + vedlegg.
Denne rapporten oppsummerer resultatet av en befaring av fisketrappene i Glomma mellom Bingsfoss og Strandfossen, ved Løpet og Storsjødammen i Søndre Rena og ved Valmen i Søre Osa. I tillegg er det gjort en oppsummering av generell kunnskap om effektene av fragmentering av vassdrag og om fisketrappers funksjonalitet. Vassdragsreguleringene i Glomma og Rena har i varierende grad fragmentert leveområdene til ørret, harr og sannsynligvis andre arter. Årsakene til fragmenteringen ligger i de reduserte mulighetene for opp- og nedvandring av fisk gjennom fisketrappene og flomlukene ved dammene. Harr er trolig mer sårbar for fragmentering sammenlignet med ørret fordi perioden hvor vandring pågår er vesentlig kortere og atferdsfleksibiliteten lavere. Fisketrappene er konstruert med varierende grad av avvik fra optimal plassering av fiskeinngangen. Alternative fiskeinnganger i enkelte fisketrapper kompenserer til en viss grad for ugunstig plassering. Det er utført enkelte forsøk med å manøvrere flomvann inntil trappenes fiskeinngang. Disse har hatt god effekt på oppvandringen. Det bør utarbeides retningslinjer som tar hensyn til lukevalg og tidsmessig synkroni mellom lukeåpning og fiskevandring. De fleste fisketrappene åpnes etter kulminasjon av vårflommen hvert år og varierer i tid som følge av ulikt forløp i avsmeltingen mellom år. Dette vil i enkelte år være inntil seks uker for sent i forhold til harrens gytevandring som starter ved isløsning i siste halvdel av april / begynnelsen av mai. Det antas at dette har hatt negativ innvirkning på harrens vandringssuksess, og fisketrappene bør derfor åpnes tidligere. I flere av trappene er det observert fisk i kulpene ved avstengning i slutten av oktober. Dette kan indikere at vandringer fortsatt pågår. Det anbefales derfor at trappene holdes åpne til midten av november hvert år. Nedstrøms vandringer forbi kraftverkene og dammene er særdeles viktig for å ivareta hensynet til flergangsgytende fiskepopulasjoner. Dette inkluderer både ungfisk på næringsvandring, voksen fisk på vei til gyteområder og returvandring av utgytt fisk. Dette momentet er ikke tilstrekkelig ivaretatt i vassdraget. Tapping av overflatevann i tidssynkroni med eventuell opphopning av vandringsvillig fisk ovenfor dammene er sentralt for å minimere forsinkelser og dødelighet gjennom ugunstige vannveier som turbiner og segmentluker. Ved noen av kraftverkene vil dette innebære behov for fysiske tiltak på dammene og utvidete pålegg om slipp av vannføring til miljøtiltak. En vurdering av den skisserte planen om naturlig fiskerenne forbi Løpet kraftverk avdekte noen uheldige forhold. Det vurderes som negativt at fiskeinngangen nødvendigvis må ligge langt nedenfor demningen og området hvor vandrende fisk naturlig vil samle seg. For å kompensere for denne uheldige plasseringen er det helt sentralt at vannføringen gjennom fiskerenna blir i størrelsesorden 5-8 m3s-1, i alle fall i perioder man antar at vandringsintensiteten er størst. Ut i fra gjeldende regler om minstevannføring og den beskjedne og tidsbegrensede vannmengden som slippes gjennom flomlukene synes det åpenbart at vesentlige justeringer av reglementet for slipp av vannføring til miljøtiltak er nødvendig. En fiskerenne med vannføring på 250 l s-1 anses som utilstrekkelig. Glomma, Søndre Rena, Hedmark fylke, fisketrapper, oppvandring, nedvandring, toveisfunksjon, ørret, harr | nb_NO |
