| dc.description.abstract | Johnsen, B.O., Lund, R.A. & Sættem, L.M. 2007. Status for laks- og sjøaurebestandene i Næ-røydalselva. Årsrapport 2006. - NINA Rapport 283, 73 s.
I 2006 ble det satt i gang et fiskebiologisk undersøkelsesprogram i Nærøydalselva som skal gå fram til 2009. Hensikten med undersøkelsene er å kartlegge status for ungfiskbestandene av laks og sjøaure og gi en faglig tilrådning om aktuelle tiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget. Nærøydalselva munner ut i Nærøyfjorden som munner ut i Aurlandsfjorden som er en del av Sognefjorden. Elva har en samlet lakseførende strekning på 11,2 km og har en storvokst laksestamme. Elva har svært varierende vannføring og reagerer raskt på nedbør. Vassdraget er regulert ved at en høytliggende del av nedbørfeltet til sideelva Jordalselva, er overført til Vikja. Som en følge av dette er vannføringen i Jordalselva redusert med 18 % over året ved samløpet med Nærøydalselva og vannføringen i Nærøydalselva er tilsvarende redu-sert med 13 % ved utløpet i sjøen. Det foreligger statistikk over fangsten av laks og sjøaure i Nærøydalselva for hvert år helt tilbake til 1877. Dette viser at det har vært betydelige fiskeinteresser i vassdraget i hele denne perioden. Fisket har vært delvis eksklusivt og delvis tilgjengelig for allmennheten. I perioden 1979 - 2006 varierte laksefangsten mellom 144 kg (2002) og 1617 kg (1980). I perioden 1969 - 2006 er det hvert år oppgitt sjøaurefangster mellom 38 kg (1970) og 915 kg (1980). Etter 1969, da fangstene av laks og sjøaure ble oppgitt hver for seg, går det fram at laksen har vært den mest betydningsfulle arten de aller fleste årene når det gjelder vekt. Når det gjelder antall var imidlertid forholdet omvendt det sjøauren var viktigste art i de fleste årene. I de siste tre årene har imidlertid fangsten av sjøaure avtatt sterkt både med hensyn til vekt og antall. En liknende ut-vikling er observert i andre sjøaurebestander i kommunene rundt Sognefjorden. Dette kan tyde på at det er en felles faktor som har påvirket bestandene i negativ retning. Det er nærliggende å tro at en slik faktor kan finnes i bestandenes leveområde i sjøen. Det fanges laks og sjøaure i alle deler av vassdraget. Elva er delt i tre fiskeområder og i 2006 ble det fanget flest laks på øvre fiskeområde og færrest laks på nedre fiskeområde. At fisketiden er utsatt til 1. juli gir laksen, som vandrer tidlig opp, gode muligheter til å fordele seg langs hele den lakseførende strekningen før fisket tar til. De fleste sjøaurene ble fanget på midtre fiskeområde. Dette kan skyldes at hovedtyngden av sjøauren kommer så sent opp at få sjøaure nådde opp til øvre fiskeområde i løpet av fiskesesongen, men det kan også skyldes at sjøaurens oppvandring forsinkes på grunn av lav sommervannføring. De fleste laksene ble fisket i juli måned mens det ble fanget like mange sjøaure i august måned som i juli måned. Vassdraget munner ut i en nasjonal laksefjord. I forvaltningens kategorisystem er vassdraget vurdert å ha en redusert laksebestand (kategori 4a) som følge av redusert ungfiskproduksjon og en lite påvirket bestand av sjøaure (kategori 5a). Vassdragsregulering er anført som årsak til den reduserte laksebestanden. Nærøydalselva, laks, sjøaure, vannkraftregulering, fisketetthet, vekst, smoltproduksjon, gytebestand, fiskeutsettinger, tiltak, The river Nærøydalselva, salmon, sea trout, hydro power development, parr density, growth, smolt production, spawning stock, stocking of fish, mitigating measures | nb_NO |
