Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for lokal verdiskapning: Oppsummering av workshop og dybdeintervjuer
Research report
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Abstract
Eriksen, L.F., Grande, J., Moa, P.F., Rohde, T. & Nilsen, E.B. 2018. Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for lokal verdiskapning: Oppsummering av workshop og dybdeintervjuer. NINA Rapport 1375. Norsk institutt for naturforskning.
Et sentralt poeng med arbeidet presentert i denne rapporten er å identifisere viktige momenter for utvikling av realistiske scenarier i forbindelse med utvikling av en Management Strategy Evaluation (MSE) modell for lirype i Norge. De to aktivitetene rapporten bygger på er 1) en todagers workshop gjennomført i Lierne i juni 2016 med 34 aktører fra Lierne og regionen for øvrig, og 2) dybdeintervjuer med 9 utvalgte aktører med forretningsmodeller direkte eller indirekte knyttet til småvilt som ressurs.
Under workshopen ble det gjennomført tre arbeidsøkter med ulike vinklinger; 1) «avveininger i forvaltningsprosessen», 2) «næringsutvikling og verdiskapning basert på rype som en varierende naturressurs», og 3) «muligheter som kan ligge i ‘mellomrommene’ i MSE-rammeverket». Gjennom gruppearbeid og plenumsdiskusjoner kom det frem en rekke synspunkter og ideer innen forretningsstrategier og ulike konkurrerende målsetninger som må tas hensyn til. Her kan det trekkes frem at det trolig er større enighet om viktigheten av bærekraftig forvaltning, enn det er enighet om hva som faktisk er bærekraftig forvaltning. Et annet moment er at noen workshop-deltagere var skeptiske til å fokusere for mye på nye ikke-jaktbaserte produkter og tjenester i forbindelse med småvilt, da dette kunne ta fokuset bort fra den tradisjonelle jakta og føre til tap av eksisterende kundegrupper.
Et hovedmål innen dybdeintervjuene var å avdekke ulike modeller for inntjening, og i hvilken grad bestandsstørrelse hos småvilt påvirket disse. Et viktig funn er at de fleste aktører ser ut til å ha liten omsetning basert på småvilt. Pakking av flere produkter sammen ga større inntjening per jeger, enn om jaktkort og tilleggstjenester ble solgt separat. Bestandsstørrelse hos aktuelle arter ble av flere fremhevet som viktig for aktivitetsnivået i næringen, og de fleste aktørene hadde så langt tatt liten økonomisk risiko. Det kom gode innspill om at økt samarbeid mellom fjellstyrer og lokalt næringsliv kan gi mulighet for mer aktivitet og økte inntekter uten nødvendigvis stor egeninnsats fra fjellstyret. Mange mente at småviltbasert næring først og fremst er aktuelt som tilleggsnæring på grunn av mangel på kontinuitet gjennom året. Dette antyder at en riktig vei mot økt lokal verdiskapning kan være å få mange aktører til å satse litt, i stedet for at enkeltaktører må satse mye. Dette vil ikke nødvendigvis bety en økning i antall fulltids arbeidsplasser, men det kan likevel ha betydelig potensial for samlet verdiskapning i regionen.
Usikkerhet omkring bestandsstørrelse i årene som kommer må forventes når det gjelder fluktuerende småviltbestander. Å ha et spekter av ulike produkter gjennom året er av flere trukket frem som nødvendig for en helhetlig satsning med god inntjening fra utmarksnæring. Kunnskap om muligheter for kontinuerlig inntjening gjennom året og offentlige rammevilkår som gir rom for dette vil være viktig for å øke næringsutviklingen. Eriksen, L.F., Grande, J., Moa, P.F., Rohde, T. & Nilsen, E.B. 2018. Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for lokal verdiskapning: Oppsummering av workshop og dybdeintervjuer. NINA Report 1375. Norwegian Institute for Nature Research.
A major objective for this work is to identify important aspects necessary in the development of realistic scenarios in relation to development of a Management Evaluation Strategy (MSE) model for willow ptarmigan in Norway. The main approaches we apply in this process are two major project activities. The first was a two-day workshop with 34 participators from Lierne municipality (in Central Norway) and the surrounding region. The second activity was a series of in-depth interviews with 9 selected business actors that directly or indirectly rely on small game as a resource.
The first activity, i.e. the workshop, focused around three sessions with different angles: 1) “trade-offs in the management process”, 2) “economic development based on ptarmigan as a fluctuating natural resource, and 3) “opportunities in the ‘gaps between models’ in the MSE framework”. Through working in focus groups and subsequent joint discussions, a number of views and ideas came forward regarding business strategies and competing objectives. It appeared that there was a general agreement concerning the importance of sustainable management, but less agreement on what exactly is sustainable. Another aspect worth highlighting is that a few partic-ipants was somewhat sceptical to increased focus on small game products not related to hunting, as they feared this could lead to less focus on the traditional hunting activity and loss of existing customer segments.
An objective within the in-depth interviews was to unveil different revenue models and explore how these were affected by small game abundance. The results show that for most of the participants, small game related products and services play a minor role in their annual turnover. Product bundling of hunting licences and added services increased revenue per hunter. Several respondents claimed that abundance for relevant species had importance for level of business activity, whereas risk-taking was low for most actors. It was suggested by some of the participants, that a closer collaboration between state-owned land and local enterprises could increase the business potential. A number of respondents considered small game based products and services solely to be able to provide contributions adding to their main business activities, as a result of lack of continuity throughout the year. This implies that focusing on slightly higher activity by many actors, as opposed to full-scale efforts by few actors, might be the best way of increasing local economic development based on small game resources. While this does not necessarily lead to increased full time positions, but may still have a substantial potential for the combined economic growth in the region.
Uncertainty related to population status must also be expected in the future, given that small game populations typically vary markedly in size between years. A larger range of services that could be offered at different times of the year was highlighted among several participants when establishing profitable businesses. Knowledge about possibilities for such year-around enter-prises and public business support measures that could facilitate this is important if one want to increase the business potential.