| dc.description.abstract | Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Solem, M. I., Holmstrøm, F., Jordhøy, P., Nilsen, E. B., Granhus, A. & Eriksen, R. 2017. Hjortevilt 1991–2016: oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. – NINA Rapport 1388. 125 s.
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert av Miljødirektoratet i 1991 og har i hele løpe-perioden vært drevet av NINA. Hovedformålet for programmet er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra utvalgte overvåkingsområder. I denne oppsummeringsrapporten gir vi en presentasjon av hvordan de mest sentrale overvåkingsparameterne for elg, hjort og villrein har utviklet seg i løpet av hele programperioden (1991-2016). I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. Det vies ekstra oppmerksomhet til dataene og prosjektaktiviteten fra siste kontraktsperiode (2012-2016). Overvåkingsprogrammet har blitt gjennomført i samsvar med oppdragsgivers (Miljødirektoratet) spesifikasjoner.
I siste kontraktsperiode ble det opprettet to nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjortebestandene er økende. I tillegg har vi etablert prøveflater for å overvåke utviklingen av lavbeitene på Hardangervidda. Dette ble gjort for å få bedre oversikt over hvordan denne ressursen varierer med villreinens bestandsstørrelse og bestandskondisjon. Vi gjennomførte også en undersøkelse av nøyaktigheten av dagens metodikk for aldersbestemmelse av eldre dyr basert på tannsnitt, og en undersøkelse av hvordan elg- og hjortebestandene har utviklet seg i antall og utbredelse siden slutten av 1800-tallet.
I overvåkingsområdene for elg har det i hele overvåkingsperioden vært stor variasjon i bestandstetthet og bestandskondisjon innen og mellom bestander. I Oppland, Trøndelag og Nord-Norge har bestandene økt eller vært relativt stabile i perioden, mens Vestfold/Telemark og V-Agder har hatt en generell nedgang. I Hedmark viser bestanden store svingninger og har vært tilnærmet halvert og fordoblet i perioden. I siste delperiode er trenden negativ eller stabil i alle områdene med unntak for Nordland der bestanden er økende. Bestandstettheten, målt som antall felte dyr pr. km2 i siste delperiode, er lavest i Troms, Nordland, Vestfold/Telemark og Agder (0,20-0,25 elg felt pr. km2) og høyest i Nord-Trøndelag (0,40 elg felt pr. km2). I Oppland og Hedmark er tettheten i en mellomstilling (0,25-0,35).
Til tross for stabil eller synkende bestandstetthet i de fleste områdene, er trenden i bestandskondisjon fortsatt negativ. Størst nedgang i hele overvåkingsperioden ser vi i de to sørlige bestandene. Her har slaktevektene sunket for alle kategorier dyr siden oppstarten av overvåkingen og det samme gjelder for rekrutteringsratene i Vest-Agder. I de siste to delperiodene er det imidlertid nedgangen i vekter og rekrutteringsrater i Hedmark og Nord-Trøndelag som har vært mest markert. I Oppland, Nordland og Troms er det også negative tendenser, men langt mindre påtagelig enn i de andre overvåkingsområdene.
Tre overvåkingsregioner for hjort har vært inkludert i Overvåkingsprogrammet siden starten, Hordaland, Sogn & Fjordane og Sør-Trøndelag. I Hordaland har det over flere år blitt gjennomført en betydelig reduksjonsavskytning, noe som har gitt tydelig utslag i flere av overvåkingsparameterne. Kjønnsforholdet i bestanden har blitt mer hunndyrdreid og gjennomsnittsalderen blant bukkene er redusert. Det synes likevel som om de har greid å opprettholde aldersfordelingen blant kollene. Bestandsreduksjonen synes å ha bidratt til at den negative trenden i vekt-utviklingen for kalver og åringer nå er snudd. Også i Sogn & Fjordane og Sør-Trøndelag synes nå bestandene, vektutviklingen blant yngre dyr, aldersfordelingen blant eldre dyr og kjønnsforholdet å ha stabilisert seg. Basert på sett hjort-dataene er det likevel fremdeles høyere jakt-trykk på bukkene sammenlignet med koller og kalver.
Resultatene for de to nye overvåkingsregionene, Oppland og Vestfold/Telemark, viser at hjorten her har svært gode vekstvilkår i disse områdene. Vektene for kalver og åringer ligger i dag stabilt på nivåer som de andre overvåkingsregionene må tilbake til starten av 1990-tallet eller tidligere, for å finne tilsvarende. Som forventet medfører dette også høy produktivitet blant de yngste kollene, der hele 54 % (Oppland) og 53 % (Vestfold/Telemark) av disse fødte kalv samme vår som de ble to år. Gjennomsnittsalderen for felte bukker to år og eldre er vesentlig høyere i Oppland og Vestfold/Telemark, enn i de tre andre overvåkingsregionene for hjort. Dessverre er datamaterialet for eldre dyr og for sett hjort foreløpig litt for tynt for å konkludere sikkert mht. trendutvikling.
De ulike overvåkingsområdene for villreinen kan vise til stor variasjon i historiske utviklingstrender, beiteressurser og utfordringer knyttet til menneskelig press på leveområdene. Dette er avgjørende forhold å ta i betraktning når dagens bestandssituasjon skal vurderes. I siste delperiode ser vi vesentlig mindre variasjon i kalveproduksjonen (kalv pr. 100 simler og ungdyr) i overvåkingsområdene enn i tidligere i delperioder. Dette skyldes primært at enkelte områder som tidligere hadde lave verdier, har opplevd økende kalveproduksjon i siste periode, mens det motsatte har skjedd i områder med tidligere høye verdier. Økende trender ser vi spesielt i Setesdal-Ryfylke og i Rondane nord, mens den negative trenden fortsetter i Forollhogna og Knutshø. Setesdal-Ryfylke har tidligere vært igjennom perioder med høye bestandstettheter og tydelige negative effekter av dette, men bestandstettheten er siden vesentlig redusert. Også Snøhetta og Hardangervidda har opplevd kondisjonsøkning etter tidligere høye bestander og overbeiting, men her var trenden i kondisjonsparameterne negativ i siste delperiode. Dette kan forklares med at bestandsstørrelsene i disse to områdene igjen er økende.
I likhet med bestandskondisjonen er variasjon i andelen eldre bukker mellom bestandene redusert i løpet av overvåkingsperioden 1991-2016. I dag ligger prosentandelen for bukker som er tre år og eldre på høsten omkring 15-20 % for alle overvåkingsområdene. Dette samsvarer godt med de respektive områdenes forvaltningsmål.
For Svalbard viser tellingene at bestanden i Reindalen, Semmeldalen og Colesdalen har økt mer eller mindre sammenhengende siden 2010. Bestanden er nå av tilsvarende størrelse som ved kraftige bestandsreduksjoner etter 2000. Bestanden av rein på Svalbard er ikke gjenstand for bestandskontroll gjennom jakt slik som på fastlandet, men er ment å skulle variere fritt på bakgrunn av samspillet mellom bestandsforhold og miljømessige betingelser.
I samarbeid med Landsskogtakseringen (NIBIO) har vi de siste to delperiodene taksert og overvåket beitetilbud og beitetrykk i alle skogområder i Norge. Takstene er av 5-års varighet, men med periodeinndeling som kun delvis overlapper med overvåkingsperioden. I tillegg har det vært endringer i innsamlingsmetodikk undervegs, med den følge at resultater fra 9. takst (2005-2009) kun er delvis sammenlignbare med resultater fra 10. (2010-2014) og 11. takst (2015-2019). Vi har derfor best kunnskap om forskjellene i beitetilbud og beitetrykk mellom regioner og i mindre grad innen regioner over tid.
Basert på materialet vi så langt besitter ser vi en gradvis nedgang i beitetrykket, men ingen vesentlig økning i beitetilbudet av trær. Tilbudet av blåbærlyng er imidlertid økende. På regionalt nivå (hovedsakelig fylker) ser vi heller ingen store endringer i beitetilbudet, mens tendensen er at beitetrykket i deler av Sør- og Østlandet — der beitetrykket tidligere var svært høyt — nå er redusert. Resultatene er imidlertid fortsatt usikre og det endelige svaret på om beitesituasjonen i disse regionene har forbedret seg får vi først når 11. takst er avsluttet i 2019.
Samlet sett viser resultatene fra overvåkingsprogrammet at det er stor variasjon i bestandstett-het innen og mellom områder for de ulike artene, mens bestandskondisjonen for det meste har vist en negativ trend. Den negative trenden har med visse unntak fortsatt i siste delperiode. Nedgangen i bestandskondisjon kan delvis forklares med høy bestandstetthet og stor konkur-ranse om matressursene, men manglende positiv respons etter vesentlig bestandsnedgang krever mer komplekse forklaringsmekanismer. For å bedre forstå disse mekanismene har vi igangsatt beiteovervåking i skog, og i siste delperiode også på Hardangervidda. Fordi vi så langt kun har beiteovervåkingsdata fra et fåtall år, må vi avvente ytterligere noen år før vi får sikrere indikasjoner på hvordan hjortedyra interagerer med beitegrunnlaget. | nb_NO |
| dc.description.abstract | Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Solem, M. I., Holmstrøm, F., Jordhøy, P., Nilsen, E. B., Granhus, A. & Eriksen, R. 2017. Cervids 1991–2016: Summary report from The National Monitoring Program for Wild Cervids - NINA Report 1388. 125 pp.
The National monitoring program for wild cervids (moose, Alces alces, red deer, Cervus elaphus, wild reindeer, Rangifer tarandus) in Norway was established in 1991. The program is funded by the Norwegian Environment Agency and has been carried out by the Norwegian institute for nature research (NINA). The monitoring is carried out in 19 monitoring regions distributed all over Norway (moose: 7, red deer: 5, reindeer: 7). The data collected during 26 years of monitor-ing represent a unique opportunity to study the development in population condition (or perfor-mance: carcass mass, fecundity and recruitment rates), population density and population struc-ture of a representative sample of populations of wild cervids. In this report, we show the development during the entire 26-year period, with emphasis on the results from the last contract period, 2012-2016.
In the last contract period, we established two new monitoring regions for red deer in South-east Norway, where red deer populations are currently increasing. We also established a set of per-manent study plots for monitoring lichen height and coverage in the wild reindeer monitoring area of Hardangervidda. The intention is to get better overview of the distribution and development of lichen, the main food resource for wild reindeer during winter, and how this resource interacts with fluctuations in reindeer population size. In the last contract period, we also performed a study on the accuracy of age determination of cervids based on tooth sectioning, and a study of the spatial development of moose and red deer in Norway during the last 127 years.
Since 1991, there has been large variation in moose density and condition among and within monitoring regions. In Oppland, Nord-Trøndelag and Northern Norway, moose density, as de-termined by the moose seen per hunter-day index, has increased or been relatively stable during the period, while it has decreased in Vestfold/Telemark and Vest-Agder. In Hedmark, the popu-lation density has been strongly fluctuating. The current trend (2012-2016) is stable or negative in all areas but Nordland, where density is increasing. Absolute density, as indexed by the harvest per km2, is currently lowest in Troms, Nordland, Vestfold/Telemark and Vest-Agder (0,20-0,25 moose killed per km2) and highest in Nord-Trøndelag (0,40 moose killed per km2). In Op-pland and Hedmark, the density is intermediate (0,25-0,35 moose killed per km2).
The population condition (carcass mass, reproductive rates and recruitment rates) is still showing a negative trend despite stable or decreasing moose densities in most regions. During the last 26 years, we see the strongest decline in Vestfold/Telemark and Vest-Agder. Here, carcass masses have decreased in all sex and age classes and in Vest-Agder we also see a strong decline in recruitment rates as determined from the seen moose data. However, during the last two contract periods the decline in carcass masses and recruitment rates is stronger in Hedmark and Nord-Trøndelag. In Nord-Trøndelag, the population has for long been at a high density and that was until recently also the case in Hedmark. The trends in population condition are also negative in Oppland, Nordland and Troms, but less expressed than in the other monitoring re-gions.
Until the last contract period, the monitoring program only included three monitoring regions for red deer: Hordaland, Sogn & Fjordane and Sør-Trøndelag. Since the start of monitoring in 1991, the population density of red deer has mainly increased in these regions while the carcass mass and fecundity rates from ovary sectioning has decreased. However, starting in the previous con-tract period (2007-2011) increased hunting quotas over several years have led to a substantial decrease in red deer density in Hordaland. Following the population decline, the population sex ratio has changed in direction of less and younger males, whereas the population age structure of females seems less affected. In addition, the population decline is associated with a stop in the negative trend seen in carcass mass of calves and yearlings for decades. Also in Sogn & Fjordane and Sør-Trøndelag, the previous strong increase in density stopped during the last contract period, and body mass, age structure and sex ratio are now relatively stable.
In the two new monitoring regions for red deer, Oppland and Vestfold/Telemark, red deer density is low and the performance parameters are generally high. The carcass masses of calves and yearlings are currently at a high and stable level and comparative to carcass masses recorded prior to 1990 in the other monitoring regions. As expected, the good growth condition is associ-ated with high fecundity rates as approximately 54 % of all females produced a calf in the year that they turned 2 years old. This is way beyond the fecundity rates recorded in the other regions. Also the average age of harvested adult males is higher in these two than in the other three monitoring regions. Only five years of monitoring combined with a relatively marginal data set, makes it yet too early to detect any conclusive trends in performance over time in these regions.
In the wild reindeer regions, we recorded less variation in calf production (calves per 100 females and yearlings) among regions than in previous contract periods. This is the result of increasing productivity in regions with previously low productivity, whereas the opposite has been the trend in several areas of previously high productivity. The negative trends continue in Forollhogna and Knutshø while the productivity rates increase in Setesdal-Ryfylke and Rondane nord. The herd in Setesdal-Ryfylke has previously experienced very high densities with strong negative effects on carcass mass and productivity. Following a substantial population reduction due to intensive harvest, this herd is again increasing. Snøhetta and Hardangervidda have previously experienced increasing performance after population reductions from high densities, but the trend in performance indices were negative in the last contract period. Possibly, this is due a current increase in density in these two regions, although from a quite low level.
The reindeer herd in Svalbard is not managed through harvesting, as on the mainland, but fluc-tuates in accordance to density-dependent and -independent mechanisms. The herd in the monitoring area has increased almost continuously since 2010 and is currently at a level at which we previously have observed high mortality, low recruitment and collapsing density. During the last contract period, the recruitment rates have been relatively high and the mortality index low. Based on previous experiences and the current high density, however, we expect a significant population decline in the years to come.
In addition to monitoring the population density and condition, we have during the last two con-tract periods, surveyed the browsing pressure and herbivore food supply (mainly browse) in Nor-wegian forests. This survey is conducted in collaboration with the National Forest Inventory in Norway and is based on surveying the vegetation on a large number of permanent study plots distributed over the entire forest covered part of Norway. The survey follows a 5-years cycle, but with a periodicity different from the cervid monitoring contract period. We have also have made several changes in the sampling methodology, with the consequence that we as yet have only few years of data from study plots that has previously been sampled with a comparative methodology.
Based on the data available we see a slight decrease in browsing pressure at the national level, but no simultaneous increase in food supply. However, the coverage of bilberry bushes, an im-portant plant in the diet of moose and red deer, seems to increase. At the regional level, there are no strong changes in food supply, but a tendency for the browsing pressure to decrease in the southern and south-eastern parts of Norway. This corresponds to the areas where the population density and browsing pressure were previously very high, but where the population density has since been reduced. However, the results are still uncertain, given the short time series, and must await the final years of the 11th inventory cycle (2015-2019) to be more robust.
In general, we find large variation in population density among and within regions for the different species while the population condition has mostly decreased. The negative trends have with some exceptions continued during the last contract period and can to some extent be explained by density-dependent food limitation. However, the lack of positive response in population con-dition after significant reductions in population density in several regions are asking for alterna-tive and possibly more complex explanations. To better understand these mechanisms, we have initiated the monitoring of food supply and browsing pressure, as well as a lichen survey on Hardangervidda in the last contract period. However, because the number of years with ade-quate data is low, we still have to wait for several more years before we can infer how wild cervids in Norway interacts with their food resources. | nb_NO |
