| dc.description.abstract | Krange, O., Skogen, K. og Helland, H. 2017. Nordmenns holdninger til store rovdyr - endringer fra 2010 til 2017. - NINA Rapport 1386. 28 s.
I forbindelse med prosjektet «Illegal hunting of large carnivores» ble det rundt årsskiftet 2016/2017 samlet inn data fra et landsrepresentativt utvalg på 3032 personer, trukket fra TNS-Galuppanelet. Utvalget fikk flere spørsmål om deres syn på store rovdyr. Noen av spørsmålene ble stilt på samme måte som i en tilsvarende undersøkelse fra høsten 2010, trukket fra det samme panelet. Vi kan derfor observere hva som har endret seg i løpet av disse seks årene.
I tillegg til spørsmål som skal måle folks generelle syn på hver av de fire store rovdyrartene (bjørn, jerv, ulv og gaupe), rapporterer vi også svar på spørsmål om man mener at man har de ulike artene i nærheten av der man bor, og om man kunne godta å ha dem i nærheten. I noen av analysene ser vi bare på ulven.
Det har ikke skjedd dramatiske endringer fra 2010 til 2017, men det er en tendens til noe mindre entusiasme for alle artene, og det gjelder særlig ulv. Det kommer til uttrykk ved at den gruppa som er aller mest positiv til ulv (har svart at de «liker veldig godt» at dyret finnes i Norge) har blitt mindre (fra 34,7 prosent til 31 prosent), mens den gruppa som misliker det (har svart enten «misliker» eller «misliker sterkt») har økt noe, fra 16,7 til 19,9 prosent. Den gruppa som bare har svart «liker» (men ikke «veldig godt») har imidlertid også økt, slik at den samlede nedgangen i «liker-gruppa» er beskjeden (61,1 prosent i 2010 og 58,8 prosent i 2017). Gruppa som er nøytral er uendret på litt under 22 prosent.
Et lignende mønster ser man også for de tre andre artene, men svakere. Alle endringene er statistisk signifikante. For alle artene er det fortsatt slik at de som «liker» eller «liker godt» at arten finnes i Norge tilsammen utgjør et klart flertall.
Det er sammenheng mellom størrelsen på stedet der man bor og holdning til ulv. Det er flere som er negative («misliker» eller «misliker sterkt» at det er ulv i Norge) og færre som er positive («liker» eller «liker godt») på små steder enn i store byer. Likevel er det omtrent 50 prosent som er i liker-kategorien også på små steder, både i 2010 og i 2017. Her er misliker-kategorien på rundt 27 prosent. I Oslo er de tilsvarende tallene omtrent 73 prosent og 10 prosent. Endringene vi beskrev for hele landet er selvsagt også synlige her, og forskjellene mellom by og land kan være litt mindre enn før.
Når det gjelder ulv, er det rundt 50 prosent som sier de kan godta («kanskje» eller «absolutt») å ha den i nærheten. For bjørn er tallet omtrent det samme. Både jerv og (særlig) gaupe er mer populære naboer. Ulven skiller seg ut når det gjelder andelen som svare at de «absolutt ikke» vil ha den i nærheten (rundt 20 prosent på begge tidspunkter). Denne gruppa er mindre når det gjelder de andre artene. Bjørnen er imidlertid det dyret som flest sier at de «helst ikke» vil ha i nærheten (rundt 30 %). Dette tallet er lavere for de andre, også ulven.
For alle artene er det en sammenheng mellom det å (etter egen oppfatning) ha dyret i nærheten og holdning til dyret. De som har en art i nærheten, er mindre tilbøyelige til å like at arten finnes i Norge. De er mer tilbøyelige til å mislike at den finnes der. Den siste sammenhengen er sterkest for ulven: Rundt 26 prosent (både i 2010 og 2017) av de som mener de har ulv i nærheten, befinner seg i en av det «misliker»-kategoriene. Blant de som ikke har ulv i nærheten, er dette omtrent 16 prosent. For alle artene er det små endringer mellom måletidspunktene.
Med utgangspunkt i tallene fra 2017, har vi gjennomført en regresjonsanalyse der vi undersøker hvordan bostedets størrelse virker sammen med det å ha ulv i nærheten. Er det f.eks. slik at de som bor på bygda og dessuten har ulv i nærheten, er ekstra skeptiske til ulven? Regresjonen viser at svaret på dette spørsmålet er et klart «nei». Det viser seg at effekten av å ha ulv i nærheten forsvinner helt når det kontrolleres for bostedets størrelse. Det tyder på at det er det å bo på bygda i seg selv som påvirker holdningene, ikke det å ha ulv i nærheten.
Spørsmålet om hvor ulven kommer fra og om den kan være oppblandet med hund, har vært sentrale i den norske ulvedebatten. Vi var interessert i om dette er viktig for folks oppfatning av våre forpliktelser til å ta vare på ulven. Vi ser at 67,3 prosent svarer «spiller ingen rolle» når vi spør om de mener det bør få konsekvenser for forvaltningen at ulven har finsk-russiske gener. 18,1 prosent svarer at det i så fall er mindre viktig å ta vare på den. 46,7 prosent svarer «spiller ingen rolle» på spørsmålet om konsekvensene av blanding med hund, mens 29,5 prosent mener at det da blir mindre viktig å ta vare på den. Sakene som av noen politikere og organisasjoner tillegges så stor vekt, avvises med andre ord som uviktige av folk flest. | nb_NO |
