Økologisk tilstandsklassifisering og kartlegging av fiskesamfunnet i tre vannforekomster i Glomma mellom Bingsfoss og Sarpsfossen i 2016
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2451259Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2361]
Sammendrag
Museth, J., Brabrand, Å., Taugbøl, A. 2017. Økologisk tilstandsklassifisering og kartlegging av fiskesamfunnet i tre vannforekomster i Glomma mellom Bingsfoss og Sarpsfossen i 2016 - NINA Rapport 1347. 28 s. + vedlegg.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus initierte i 2015 basisovervåking av ulike vannforekomster fra Kongsvinger til Rånåsfoss. Disse undersøkelsene er rapportert i NINA Rapport 1262. I 2016 ønsket Fylkesmannen i Oslo og Akershus en overvåking av følgende vannforekomster i Glomma: Fet-Maarud (nedstrøms Bingsfoss), Øyeren – Solbergfoss og Furuholmen – Sarpsfossen. I denne rapporten er økologisk tilstand for de tre vannforekomstene klassifisert ved bruk av kvalitetselement fisk.
Det er brukt data fra elektrisk båtfiske til beskrivelse av fiskesamfunnet og økologisk tilstandsklassifisering er gjort ved bruk av den europeiske fiskeindeksen EFI+. Metoder og indekser for tilstandsklassifisering av store, artsrike elver er i utviklingsfasen, og resultatene fra denne undersøkelses må derfor vurderes deretter.
Det ble fanget totalt 934 fisk fordelt på 12 fiskearter. Total effektiv fisketid var 7.42 timer fordelt over et areal på 47 419 m2.
På strekningen Fet-Maarud ble det bl.a. fanget ørret, sik, harr og steinsmett. På strekningen Øyeren-Solbergfoss ble det bl.a. fanget ørret, harr og steinsmett. Dette omfattet de artene av laksefisk (ST-arter) som man forventet å finne. At kvalitetselement fisk gis tilstandsklasse «moderat» og til dels «dårlig» i disse vannforekomstene skyldes relativt lav forekomst av ST-artene og relativt høy forekomst av arter av karpefisk som kan gyte på rennende vann. Sammenliknet med naturtilstanden er fallet redusert på begge disse strekningene. Redusert vannhastighet og oppstuvning fra en høyere vannstand i Øyeren mellom Øyeren og Bingsfoss, og demningseffekten fra dammen i Solbergfoss gir reduserte arealer med stryk. Reduserte arealer med stryk, i tillegg til at dammene representerer vandringshindre, vil være særlig negativt harr og ørret. De påviste fiskeartene og mengdeforholdet mellom dem virker imidlertid rimelig ut fra artenes økologiske krav og dagens hydromorfologiske forhold.
På strekningen Furuholmen-Sarpsfossen var ST-artene nesten fraværende, og strekningen ble beregnet til tilstandsklasse «svært dårlig» med fisk som kvalitetselement. Det presiseres at strekningen ned mot Sarpsfossen, av sikkerhetsmessige årsaker ikke ble fisket. Det er kjent at det forekommer harr og ørret på strekningen Furuholmen-Sarpsfossen, selv om vi ikke påviste disse under det elektriske båtfisket.
I regi av FoU-prosjektet «Fisk i store elver» planlegges det å gjenta elektrisk båtfiske på strekningen Furuholmen – Sarpsfossen i 2017. Dette vil gi ytterligere kunnskap om fiskesamfunnet, og om tilstandsklassifisering ved bruk av EFI+ er konsistent over tid.
Leira og Nitelva ble båtelfisket i 2014. I dette prosjektet ble disse vannforekomstene klassifisert til tilstandsklasse 5 – svært dårlig basert på de tidligere undersøkelsene.
I denne undersøkelsen ble det også gjort et forsøk med elektrisk båtfiske i mørke. Dette ga langt høyere fangster enn på dagtid (65 – 80 %). Hvis det ut i fra sikkerhetsmessige vurderinger er forsvarlig anbefales derfor fiske i mørke når det av praktiske årsaker er mulig. I tillegg ble det gjennomført et forsøk på å på å filtrere DNA fra to vannprøver på strekningen Fet – Maarud. Testen viste at MiljøDNA kan være en effektiv metode for å påvise hvilke fiskearter som er tilstede i artsrike vannforekomster. Metoden må imidlertid evalueres og videreutvikles for å avgjøre om denne kan brukes til å beskrive tetthet og sammensetning av fiskesamfunnet.