| dc.description.abstract | Jensås, J.G., Ulvan, E.M., Bremset, G. & Havn, T.B. 2017. Habitatrestaurering i Eira. Forslag til handlingsplan med prioritering av tiltaksområder. - NINA Kortrapport 69, 21 sider + vedlegg.
I mars 2015 og oktober 2015 ble det gjennomført en kartlegging av habitatforholdene på hele elvestrekningen av Eira fra utløpet av Eikesdalsvatnet til flopåvirket område ved Syltebø. Det ble benyttet en gummibåt for å effektivisere kartleggingsarbeidet, som besto av en grovkartlegging av elveklasser og en detaljkartlegging av substratforhold, skjultilgang, vanndybde og begroing langs til sammen 47 transekter. Transektene ble fordelt med regelmessige mellomrom for å få mest mulig representative data, men måtte justeres i enkelte vassdragsavsnitt med langstrakte dypområder. Detaljkartleggingen ble begrenset til områder som var vadbare ved svært lav vann-føring og vannstand. I hvert transekt ble det gjort målinger på til sammen fem avgrensete felt, hvorav tre felt var i permanent vanndekt areal og to felt var i strandområder som er vanndekt under de fleste vannføringsforhold.
Habitatkartleggingen viste at det var en klar dominans av grunne elveklasser som gruntområde (33 %), strykområde (27 %) og glattstrøm (20 %). Substratkartleggingen viste en dominans av grov elveør (58 %), men det var også et betydelig innslag med blokk (30 %). Imidlertid er det likevel uforholdsmessig få hulrom egnet for større ungfisk, noe som skyldes at det opprinnelige grove bunnsubstratet mange steder er dekt med finsedimenter. Skjulkapasitet i form av vektet skjul har en avtakende tendens nedover elvestrengen, med de høyeste mengdene totalt skjul i de to vassdragsavsnittene oppstrøms brua ved barneskolen. Mesteparten av forskjellen i skjul-kapasitet utgjøres av skjul langs sidene av elva, i områder som er vanndekt under de fleste vannføringsforhold, og følgelig er viktig for det samlete produksjonspotensial for ungfisk av laks og aure i Eira.
Basert på grovkartlegging og detaljkartlegging er det identifisert til sammen 16 områder som er utvalgt som aktuelle tiltaksområder. Åtte av disse områdene er vurdert å være svært godt egnet for gjennomføring av habitattiltak (prioritet 1), mens de åtte øvrige områdene er vurdert å være godt egnet for gjennomføring av habitattiltak (prioritet 2). Det ble i tillegg identifisert områder i tilknytning til de utvalgte områdene som kan være egnet for habitattiltak, men disse har fått lavere prioritet og er ikke omhandlet i tiltaksplanen. Det er betydelige forskjeller i utstrekningen av de ulike områdene. Det minste området er 100 meter langt og har et permanent vanndekt areal på om lag 3 300 m2, mens det største området er 390 meter langt og har et permanent vanndekt areal på om lag 17 500 m2.
Det er utenfor rammene av tiltaksplanen å konkretisere hvilke habitattiltak som er mest aktuelle, selv om det i kartleggingen er tatt utgangspunkt i at det skal være mulig å benytte vanlige anleggsmaskiner for habitattiltakene. I tillegg til fjerning av finsedimenter med bruk av sorterings-skuffe som i tiltaksområdene ved Maltsteinen og nedstrøms Kirkehølen, kan det være aktuelt å benytte supplerende eller alternative tiltak som utlegging av stein, plastring av elvebunn fra bredd til bredd samt konsentrasjon av vannføring i deler av naturlig elveløp (elv-i-elv-konseptet). I planlegging og gjennomføring av framtidige habitattiltak må det tas hensyn til en rekke forhold, som atkomstmuligheter med anleggsmaskiner, tidspunkt for anleggsarbeid og hensyn til miljøverdier og kulturverdier i og langs elvestrengen. Antall tiltaksområder og utstrekning på hvert tiltaksområde vil ha vesentlige økonomiske implikasjoner som det også må tas hensyn til i kost-nytte-vurderinger. | nb_NO |
