Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Årsrapport 2004
Research report
View/ Open
Date
2007Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Larsen, B.M. (red.) 2007. Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Årsrapport 2004. – NINA Rapport 254. 47 s.
Et overvåkingsprogram for elvemusling i Norge ble startet i 2000. Det er foreslått 16 vassdrag som skal undersøkes med en felles metode. To vassdrag inngikk i overvåkingen i 2004: Oselvvassdraget (Hordaland) og Hestadelva (Nordland). Rapporten beskriver utbredelse, tetthet, populasjons-størrelse, lengdefordeling med kommentarer til alderssammensetning, reproduksjon og rekruttering hos elvemusling. Ørret- og laksunger ble undersøkt med hensyn til andel infiserte individ og antall muslinglarver på gjellene. I tillegg inkluderer programmet en beskrivelse av vannkvalitet og tetthet av fiskeunger. Oselvvassdraget hadde fortsatt en stor bestand av elvemusling i nedre del av anadrom strekning i 2004. Totalt finnes det elvemusling i 8,7 km av vassdraget når vi ikke inkluderer innsjøene, men det er bare sammenhengende utbredelse på 3,4 km av dette (fra Spongo til utløpet i sjøen ved Osøy-ro). Det var en gjennomsnittlig tetthet på 2,86 musling pr. m² på strekningen mellom Spongo og Osøyro i 2004. Bestanden ble beregnet til litt i underkant av 170.000 synlige elvemusling. Tar vi hensyn til at en del muslinger lever nedgravd i substratet får vi litt mer enn 200.000 individ til sammen. Bestanden har imidlertid gått betydelig tilbake i løpet av de siste ti-årene, og har i stor grad forsvunnet fra de øvre delene av vassdraget (bl.a. Søftelandselva, Haugsdalen og Nordelva). Det var en overvekt av eldre muslinger også i kjerneområdet i nedre del, og mer enn 85 prosent av muslingene var eldre enn 20 år. Rekrutteringen er derfor svak, og det er tvilsomt om den er stor nok til å opprettholde bestanden på lang sikt. Tilførselen av næringsstoff er generelt for høy i hele vassdraget, og tiltak som begrenser avrenningen fra dyrket mark og sanering av kloakkutslipp direkte til vassdraget er nødvendig. Bestanden av laks som er vertsfisk for muslinglarvene, er god og bør opprettholdes på et høyt nivå. Hestadelva er et uberørt ørret/sjøørretvassdrag med en meget høy verneverdi for elvemusling. Det finnes en stor bestand av elvemusling fra utløpet av Finnbuvatnet til sjøen. Det ble ikke funnet el-vemusling i Stakendelva eller Vesterbekken. Elvestrekningene der elvemusling ble funnet utgjorde ca 4,3 km til sammen. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 3,79 musling pr. m² i 2004. Det ble be-regnet at det til sammen var ca 177.000 elvemusling i Hestadelva. Av disse var om lag en tredel nedgravd i substratet slik at den synlige delen av bestanden utgjorde ca 133.000 individ. Selv om estimatet kan være unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden er stor og livskraftig. I He-stadelva var nærmere 20 % av bestanden yngre enn 10 år, og mer enn halvparten av elvemuslinge-ne var yngre enn 20 år i 2004. Det var en noe lavere andel av eldre muslinger enn forventet. Dette skyldes sannsynligvis at fugler (måker, kråke eller ravn) plukker muslinger ut av elva på lav vannfø-ring. Denne framgangsmåten er observert i flere muslingvassdrag i perioder med unormalt lav vannføring. Hestadelva er ubetydelig påvirket av fysiske inngrep, og tilførselen av næringsstoff er meget lav. Bestanden av ørret, som er vertsfisk for muslinglarvene, er god. Det er ikke ønskelig at oppgangsmulighetene for laks bedres i de nedre delene. Etablering av laks oppover i vassdraget vil med stor sannsynlighet redusere antall ørret, og så lenge laksungene ikke er bærere av muslinglarver vil dette kunne redusere rekrutteringen hos elvemusling. NØKKELORD elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, musinglarver, ørret, laks, freshwater pearl mussel, monitoring, density, length, mussel larvae, brown trout, atlantic salmon