Overvåking av vinterbeiter i Vest-Finnnmark og Karasjok : Ny beskrivelse av fastrutene

Abstract

Gaare, E., Tømmervik, H., Bjerke, J.W. & Thannheiser, D. 2006. Overvåking av vinterbeiter i Vest-Finnmark og Karasjok: Ny beskrivelse av fastrutene - NINA Rapport 204. 60 s. Reindriftsforvaltningen i Alta ønsket i 1998 å opprette et overvåkingssystem for lavbeitene i Finnmark. Målene har vært å registrere virkningene som den løpende forvaltning av reinen på- fører beitene, samt å vurdere andre forhold som virker inn på beitene. Overvåkingen skal fange opp endringer som skjer i lavbeitet på vindrabb og lerabb, forsenkninger samt i høyereliggende skogsområder, og den består av følgende to hovedelementer: 1. Oversiktlig inventering og kartlegging av beiteområdene basert på satellittdata i måle- stokker på 1:50.000 eller mindre. Gjentak med 5-10 års mellomrom. Ansvar: NORUT IT. 2. Utlegging, beskrivelse og merking av faste felter og beiteruter regelmessig fordelt i vinterområdene. Planlagt gjentak med 3-5 års mellomrom. Ansvar: NINA. Fra den andre hoveddelen rapporteres det nå resultater fra overvåkingen innenfor reinbeite- distriktene 16 og 17 (Karasjok), samt 30A, 30B og 30C (Kautokeino) som ble utført i august 2005. Vi presenterer i denne rapporten data som belyser dagens (2005) situasjon i lavbeitet sammenlignet med situasjonen i 1998. I tillegg har vi sammenlignet situasjonen for treaktige busk- og lyngarter som for eksempel blåbær og fjellkrekling samt grasaktige planter som for eksempel smyle (vuovdesitnu) i samme tidsrom. I 1998 ble det utlagt og merket 52 faste felter (60x60 m²), hvert med 5 beiteruter (åpne ruter) og 1 rute som er skjermet mot beiting ved hjelp av en hvelvet trådkurv (skjerm). Hver rute måler 0,96 m2 (120x80 cm). Feltene ligger med 10 km avstand langs 5 parallelle, nord-sørgående linjer (A-E) i vinterområdene. I rutene registre- res alle lav- og plantearter og de fotograferes for måling av lav og de ulike grønnbeiteplanters prosentvise dekning av rutene. Lavens tykkelse måles på 80 punkter i feltet. Beskrivelsene og målingene kan også utnyttes som kontroll av satellittbaserte vegetasjonskart. Totalt antall arter registrert i rutene i 2005 var 152 mot 125 arter registrert i 1998. De fordeler seg på 20 trær, lyng og dvergbusker, 17 urter, 13 grasarter, 21 bladmoser, 7 levermoser, 14 beitelav, 53 andre storlav og 7 skorpelav. Økningen i artsantall skyldes økt artskunnskap i feltlaget. Storlav beites i plantesamfunnene greplynghei, rismyrtuer, og tørr og åpen furu- og bjørkeskog. Det er knapt 15 slike arter som dominerer. Sigdmose, bjørnemoser, blomsterlav og flere humusdekkende skorpelavarter viser fremdeles høy dekning, et velkjent fenomen i områder hvor storlavdekket har blitt redusert eller blitt beitet bort. De arter som betyr mest som beitelav er gulskinn/-fiskesjeagil (Cetraria nivalis) og fjellreinlav/-roancejeagil (Cladonia arbuscula spp. mitis), kvitkrull/-oaivejeagil (Cladonia stellaris) og vanlig saltlav/smarvejeagil Stereocaulon paschale). vinterbeiter, overvåking, reindrift, Finnmark, pasture monitoring, reindeer husbandry, Finnmark