Tilstanden for laks- og sjøørretbestanden i et regulert og forsuringspåvirket vassdrag på Vestlandet med fokus på tiltak. Undersøkelser i Daleelva i Høyanger i årene 2003-2005
Research report
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Lund, R.A., Johnsen, B.O. & Bongard, T. 2006. Tilstanden for laks- og sjøørretbestanden i et regulert og forsuringspåvirket vassdrag på Vestlandet med fokus på tiltak. Undersøkelser i Daleelva i Høyanger i årene 2003-2005. - NINA Rapport 189. 106 s.
I perioden 2003-2005 er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Daleleva med formål å bedre kunnskapen om bestandstilstanden hos laks og sjøørret. Prosjektet har hatt som formål å evaluere effekten av og optimalisere iverksatte tiltak (27 Syvdeterskler, biotopjusteringer i seks sidebekker, årlig utsetting av 20 000 ensomrige merkede laksunger) samt tilrå eventuelle nye kompensasjonstiltak. Vassdraget er sterkt regulert og utbyggingen berører nær 90 % av vassdragets nedslagsfelt. Som en følge av reguleringen er vannføringen i Daleelva redusert, spesielt i vinterhalvåret. Siden begynnelsen av 1990-årene har sportsfiskefangstene av laks økt betydelig. De høyest registrerte fangstene noensinne er gjort i årene etter tusenårsskiftet (største fangst 1141 kg i 2004). Denne fangstøkningen kan skyldes flere faktorer, mellom annet økt sjøoverlevelse som følge av varmere havklima samt økning i fangst av utsatt laks og rømt oppdrettslaks. Den rekordhøye fangsten i 2004 kan imidlertid også forklares med at kraftverket K5 ved munningen av Daleelva var ute av drift i fiskesesongen og at de betydelige mengder fisk som vanligvis står ved utløpet av K5 og fanges i fisket der, gikk opp i vassdraget og ble tilgjengelig i elvefisket. Den lave vandringshastigheten hos laks som er kommet opp i elva, kan sannsynligvis skyldes at mange av tersklene er vandringshindre ved ordinær minstevannføring i sommerhalvåret. Voksen laks er likevel godt fordelt i alle deler av vassdraget på høsten like før gyting, noe som tilsier at nedbør fra restfeltet periodevis gir tilstrekkelige vannføringer til at fisken passerer hindrene. For laks viser gjennomsnittsstørrelsen en økende tendens fra 1970 og fram til i dag, noe som sannsynligvis har sammenheng med en økende andel oppdrettslaks i fangstene. Slik fisk er vanligvis i mellomlaks størrelse når de går opp i elvene, noe som også ses i materialer innsamlet i Daleelva. Utsatt laks med opphav i ville foreldre utgjorde en betydelig del av laksebestanden i elva (2003: 50-60 %, 2004: 30-40 %, 2005: 22 %). Rømt oppdrettslaks utgjorde også betydelige andeler av laksefangsten i to av de samme årene, anslagsvis (2003: 15-20 %, 2004: 20-30 %), men en mindre andel i 2005 (minimum 6 %). Bestanden av villaks i Daleelva er en smålaks/mellomlaksbestand som for tiden er på et lavt nivå. Villaks utgjorde 19, 29 og 64 % av laksefangsten i henholdsvis 2003, 2004 og 2005 og bestod i hovedsak av 1-sjøvinter laks i 2003 (93 %) og 2005 (79 %), mens andelen 1-sjøvinter og 2-sjøvinter laks i 2004 var henholdsvis 44 og 56 %. Bestandskarakterer hos utsatt laks hadde betydelige likhetstrekk med villaksen i Daleelva. Med utgangspunkt i skjellprøvematerialet er det beregnet en gjenfangstrate på 0,92 % i elvefisket av antallet ensomrig laks som ble utsatt i 2001. Raten er innenfor det som er normalt ved utsettinger i norske vassdrag, mens raten for utsettingen i 2002 tegner til å bli svært lav (0,09 %, kun få gjenfangster forventes av 3-sjøvinter laks i 2007). Daleelva, laks, sjøørret, vannkraftregulering, fisketetthet, vekst, smoltproduksjon, gytebestand, fiskeutsettinger, tiltak, The river Daleelva, salmon, sea trout, hydro power development, parr density, growth, smolt production, spawning stock, stocking of fish, mitigating measures