Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSaksgård, Randi J.
dc.contributor.authorSchartau, Ann Kristin
dc.date.accessioned2017-08-01T06:27:05Z
dc.date.available2017-08-01T06:27:05Z
dc.date.created2017-03-09T12:17:14Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-426-1842-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2449591
dc.description.abstractSaksgård, R. & Schartau, A. K. 2007. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 2006. - NINA Rapport 280. 64 s. Kjemisk overvåking av 20 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag er utført i 2006. Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Samtlige prøver er analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, pH og alkalitet. På utvalgte tidspunkter gjennom året er det også analysert på kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, silisium, aluminiums-fraksjoner og nitrat. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er beregnet der dette er mulig. Innholdet av totalt fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N) og totalt organisk karbon (TOC) er inkludert i en av analyseseriene (sept-nov). Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene i 2006 er gjennomgående på samme nivå som påvist i de siste seks årene. Sørlandsvassdragene Otra og Åna, og Haugsdalselva på Vestlandet karakteriseres som sure med lave ionekonsentrasjoner. Målingene av pH, Ca og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i disse tre vassdragene. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også liknende vannkvalitet i store deler av året. Samtlige lokaliteter ligger innenfor områder som mottar langtransportert forurensning. De siste årene har imidlertid sulfat-konsentrasjonene gradivs avtatt og pH og ANC økt i disse lokalitetene. Reduserte sulfatkonsentrasjoner gjennom 1990-tallet er en generell trend for mange av vassdragene, også utenfor de mest forsuringstruede områdene. I enkelte vassdrag og spesielt i de mest forsuringsfølsomme områdene er det også en trend mot redusert innhold av kalsium. Dette kan forsinke den positive vannkjemiske utviklingen i forsurede vassdrag. Nitratkonsentrasjonen i de undersøkte vassdragene er generelt lave, men kun to av vassdragene viser en klar trend mot lavere konsentrasjoner. To av vassdragene i Sør-Norge viser en trend med økt fargetall fra siste halvdel av 1980-tallet. De øvrige vassdragene viser ingen endring eller en svak negativ trend mht. farge. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og pH. Innholdet av natrium og klorid er høyest i lokaliteter nær kysten. Innholdet av næringssalter (Tot-P, Tot-N) viser at de fleste vassdragene er næringsfattige; enkelte har svært lave konsentrasjoner av nitrogen og fosfor. Imsa, Vefsna og Alta har gjennom-gående høyest innhold av Tot-P, men er likevel innenfor det som betraktes som upåvirket av forurensninger. vassdrag, vannkjemi, forsuring, overvåking, langtidstrender, restituering, rivers, water chemistry, monitoring, acidification, long term changes, recoverynb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;280
dc.titleKjemisk overvåking av norske vassdrag. Elveserien 2006nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber64 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1456850
dc.relation.projectAndre: Direktoratet for naturforvaltningnb_NO
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitcode7511,6,0,0
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.unitnameOslo
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel