Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.contributor.authorBrandrud, Tor Erik
dc.contributor.authorJohansen, Stein W
dc.contributor.authorKjellberg, Gøsta
dc.contributor.authorLøvik, Jarl Eivind
dc.contributor.authorReitan, Ole
dc.contributor.authorTaugbøl, Trond
dc.contributor.authorAanes, Karl Jan
dc.date.accessioned2017-07-31T12:00:43Z
dc.date.available2017-07-31T12:00:43Z
dc.date.created2017-02-21T09:54:36Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.isbn82-426-1723-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2449569
dc.description.abstractMuseth, J., Sandlund, O. T., Brandrund, T. E., Johansen, S. W., Kjellberg, G., Løvik, J. E., Reitan, O., Taugbøl, T. & Aanes, K. J. 2006. Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena. Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering - NINA Rapport 168. 53 pp. Denne rapporten oppsummerer gjennomførte undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl i elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i perioden 2003-2005. Etableringen av elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i 1971 har ført til store lokale endringer i både vann- og sumpvegetasjon, dyreplankton-, bunndyr-, fiske- og fuglesamfunnet. Fra en lokalitet med raskt strømmende vann, dominert av typiske elvelevende arter, har vi fått en grunn innsjø med mange arter som er typiske for slike lokaliteter. I enkelte henseende har denne lokale endringen også gitt regionale effekter. I Løpsjøen har det utviklet seg en rik flora av vannplanter, både i mengde og antall arter. Sumpvegetasjonen i magasinet er også artsrik, men mengdemessig spiller den en beskjeden rolle. I 2005 ble det registrert 27 arter vannplanter, inkludert 1 kransalge og 3 vannmoser i Løpsjøen og stilleflytende deler av Søndre Rena oppstrøms, noe som plasserer Løpsjøen blant våre mest artsrike ”innsjøer”. I selve magasinet dominerte langskuddsplanter som tusenblad og storvassoleie. På dypere vann i den øvre delen av Løpsjøen, var det også store bestander av den sjeldne arten nøkketjønnaks. Hjertetjønnaks, som er sjelden i denne delen av Norge, ble også registrert her. Vannvegetasjonen i Løpsjøen synes å være i balanse med substrat-, dybde- og strømningsforholdene. I et lengre tidsperspektiv kan imidlertid økende mengde organisk materiale i bunnsubstratet forandre vegetasjonen. Sumpvegetasjonen langs Løpsjøens bredder kan også betegnes som stabil, men er antakelig i langsom endring. Dyreplanktonet i Løpsjøen består av et lite, men vanlig forekommende antall arter av hoppekreps og vannlopper, og mange arter hjuldyr. Til sammen registrerte vi 10 arter hjuldyr (Rotifera), to arter calanoide og to arter cyclopoide hoppekreps (Copepoda) og åtte arter vannlopper (Cladocera). Artssammensetningen er typisk for næringsfattige og middels næringsrike innsjøer i denne delen av landet. Planktonfaunaen er preget av beiting fra fisk. Mange av krepsdyra tilhører arter som liker seg best i strandsonen. Noen av vannloppene (særlig daphnier) og de calanoide hoppekrepsene synes å ha problemer med å etablere reproduserende bestander i magasinet. Disse artene er antakelig kommet drivende med elva fra Storsjøen. Den totale biomassen av dyreplankton var liten og varierte mellom 0,5-15 mg tørrvekt per m³, med et gjennomsnitt på 4,5 mg/m³. Hjuldyrene utgjorde et stor del av dette, fra 25 til 85 % (i gjennomsnitt 38 %). Dette er en uvanlig stor andel, det vanlige er mellom 5-15 %. Den viktigste årsaken til den lave biomassen av dyreplankton er at oppholdstiden på vannet er kort slik at mange dyr blir spylt ut med vannet før de får formert seg. Calanoide hoppekreps utgjør ofte minst 1/4 av totalbiomassen i næringsfattige innsjøer. I Løpsjøen ble den calanoide hoppekrepsen Heterocope appendiculata bare påvist i form av unge larver (nauplier) i juni. Arten finnes i innsjøer oppstrøms, og de individene vi fant hadde sannsynligvis kommet med elvevannet til Løpsjøen. løpsjøen, åmot kommune, hedmark fylke, vannvegetasjon, sumpvegetasjon, bunndyr, dyreplankton, fiskesamfunn, fugl, elvemagasin, vassdragsreguleringer, lokale effekter, regionale effekter, aquatic vegetation, invertebrates, fish, birds, river reservoir, hydropower development, local impacts, regional impactsnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;168
dc.titleElvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena.Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etableringnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber53 s.nb_NO
dc.source.issue168nb_NO
dc.identifier.cristin1452634
dc.relation.projectAndre: Norges Forskningsrådnb_NO
cristin.unitcode7511,5,0,0
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitcode7511,6,0,0
cristin.unitcode7511,2,0,0
cristin.unitnameLillehammer
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.unitnameOslo
cristin.unitnameAvdeling for terrestrisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel