Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. Årsrapport 2005
Research report
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Johnsen, B.O. & Hvidsten, N.A. 2005. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. - NINA Rapport 128. 38 s.
På grunn av høy rasfare mot vassdragene i Buvika (Vigda) og Børsa (Børselva), gjennomføres det sikringstiltak i form av utlegging av stein i vassdragene for å stabilisere elvebunnen og el-vebreddene slik at elvene ikke graver seg ned i ustabile leirmasser og forårsaker utrasninger eller større kvikkleireskred. Hovedmålet med undersøkelsene er å klarlegge effektene av disse sikringstiltakene på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Vassdragene er imidlertid sterkt regulert og det er nødvendig å kunne skille effektene av sikringstiltakene fra effektene av vass-dragsreguleringene. Det blir dermed en viktig del av undersøkelsene å forbedre kunnskaps-grunnlaget om effektene av vassdragsregulering på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Ungfiskundersøkelser ble gjennomført ved hjelp av elektrofiske på 10 stasjoner i hvert av vassdragene. Det ble gjennomført innsamling av skjellprøver av voksen laks og sjøaure ved hjelp av sportsfiskere i vassdragene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bidratt med opplys-ninger om fangst av laks fra den offisielle statistikken og regulantene har gitt opplysninger om vannføring i vassdragene. Elveeierlag, fiskeforeninger og sportsfiskere har bidratt med opplys-ninger om fiske og fiskemuligheter. NVE – Region Midt-Norge har beskrevet gjennomføringen av sikringstiltakene. Tettheten av ettårige og eldre laksunger i Vigda var høy og varierte lite mellom år. Dette tyder på en stabil ungfiskbestand som har vært lite påvirket av reguleringen. Dette innebærer at minstevannføringen har vært tilstrekkelig. I Børselva var variasjonene i tetthet av ettårige og eldre laksunger betydelige fra år til år. Dette tyder på at ungfiskproduksjonen av laks ble påvir-ket av reguleringen. Størrelsesfordelingen av laksunger tyder på god tilvekst og laksungene vandrer hovedsakelig ut som toårig og treårig smolt. Det synes å være noe bedre vekstforhold for laksunger i Børsel-va og dette gir en større andel toårig smolt i Børselva sammenlignet med Vigda. Det var lave tettheter av 1-årige og eldre aureunger i begge elvene, men aldersfordelingen i ungfiskbestandene indikerer stabile aurebestander. Aurens vekst var meget god og indikerer stor andel av toårig smolt i aurebestandene. De lave tetthetene av eldre aureunger i Vigda og Børselva kan skyldes konkurranse fra de sterke bestandene av laksunger i vassdragene. Sikringsarbeidene synes å ha hatt kortvarig negativ effekt på tettheten av ettårig og eldre laks-unger på to lokaliteter i den nedre delen av Vigda, men synes ikke så langt å ha redusert tett-heten av laksunger i nedre del av Børselva. På grunn av mangel på årsyngel av laks i denne delen av Børselva i 2005, vil vi imidlertid forvente en reduksjon i tettheten av eldre laksunger i 2006 i dette området hvor det er gjennomført bunnheving. Tettheten av laksunger i vassdrage-nes øvre og uberørte deler synes ikke å være påvirket av sikringsarbeidene. Vassdragsregulering, kvikkleireskred, tiltak, laks, aure, fisketetthet, smoltproduksjon, gyting, laksefiske, Hydro power development, landslides, measures, Atlantic salmon, brown trout, fish density, smolt production, spawning, salmon fishery