Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jaktmaterialet fra overvå-kingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004

Abstract

Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I. 2006. Elgen i Norge sett med jegerøyne - En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004 - NINA Rapport 125. 197 s. Elgen er en viktig utmarksressurs i Norge. Som et ledd i overvåkingen av denne ressursen benyttes elgjegere til å samle inn forskjellig type data fra observerte og felte elg under jakta hvert år. Dette materialet er i stor og økende grad benyttet som grunnlagsmateriale for den løpende forvaltningen av elg på lokalt og regionalt nivå, men er i liten utstrekning analysert på en større romlig skala og over tid. Hensikten med denne rapporten er å gjennomføre en samlet analyse av materialet for 1) å undersøke i hvilken grad det gir et realistisk bilde på utvikling i elgens bestandstetthet, bestandsstruktur og kondisjon, 2) å undersøke utviklingen og dagens status for elgens bestandskondisjon i forskjellige deler av Norge og 3) å prøve å avklare noen av de viktigste årsakene til det mønsteret som observeres. Materialet som benyttes er samlet inn siden slutten av 1960-tallet, men mesteparten etter midten av 1980-tallet. Hovedfokus har derfor vært rettet mot utviklingen i løpet av de siste 15-20 årene. Jaktmaterialet som analyseres er samlet inn fra snaue 50 000 skutte elg fordelt over 37 kommuner i 8 overvåkingsregioner (Troms, Nordland, N-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Vestfold/Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder). Materialet er samlet inn i regi av det nasjonale overvåkingsprogrammet for elg, som finansieres av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fra felte elg registreres det kjønn og slaktevekter, og samles inn eggstokker, og underkjever for senere aldersbestemmelse. Programmet har på-gått siden 1991, men tilsvarende data er tidligere samlet inn i regi av DN og NINA fra mange av de samme kommunene i ytterligere 5-20 år. Fra jaktmaterialet har vi beregnet aldersspesifikke slaktevekter, eggløsningsrater og drektighetsrater. Eggløsning- og drektighetsrater (fruktbarhetsratene) bestemmes som antall kyr som viser spor av henholdsvis corpora lutea eller corpora rubra i eggstokkene. Fordi jakta delvis sammenfaller med brunsten, benyttes kun kyr skutt etter brunstperioden til å bestemme egg-løsningsratene. Vi har også beregnet aldersspesifikke kjevelengder og gevirstørrelse målt som antall gevirtakker. Begge variablene var nært korrelert med de aldersspesifikke vektene innen område. Mellom områder var det mindre grad av samvariasjon som følge av områdespesifikk kjevevekst og gevirutforming. I tillegg til jaktmaterialet har vi benyttet jaktstatistikk i form av antall, kjønn og alder (kalv, åring, voksen) på alle elger som er felt under ordinær jakt, og data på antall, kjønn og aldersgruppe på elgene som observeres av elgjegerne i løpet av jakta. Sistnevnte system, populært kalt sett elg-overvåkingen, ble innført i et fåtall kommuner i Norge på slutten av 1960-tallet, og tatt i regulær bruk i de fleste elgjaktkommuner på midten av 1980-tallet. I 2004 ble det registrert ca 250 000 elgobservasjoner fordelt på ca 450 000 jegerdagsverk. Data ble samlet inn i 282 (85 %) av landets 329 elgjaktkommuner. Siden sett elg-overvåkingen startet, har vi registrert drøye 4 millioner elgobservasjoner fordelt på snaue 7,9 millioner dagsverk i Norge. Kun elgjaktkommuner som nylig har åpnet for elgjakt og/eller kun feller et fåtall elg hvert år inngår ikke med sett elgdata i rapporten. elg, Alces alces, overvåking, forvaltning, økologi, bestandsdynamikk, demografi, sett elg, jaktdata, bestandskondisjon, moose, Alces alces, monitoring, management, ecology, population dynamics, demography, moose observations, hunting data, population condition