Bevaringsbiologi - Fjellrev i NINA 2005
Landa, Arild Magne; Strand, Olav; Kvaløy, Kirsti; van Dijk, Jiska Joanneke; Eide, Nina Elisabeth; Herfindal, Ivar; Linnell, John Durrus; Andersen, Roy
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2448398Utgivelsesdato
2005Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2361]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Landa, A., Strand, O., Kvaløy, K., van Dijk, J., Eide, N., Herfindal, I., Linnell, J. og Andersen, R.
2005. Bevaringsbiologi – Fjellrev i NINA 2005 - NINA Rapport 102. 31 s.
Fjellrev Alopex lagopus er en av de mest utrydningstruede pattedyr i Norge og det er stort behov for kunnskap både om direkte og underliggende årsaker til fjellrevens tilbakegang så vel som mulige tiltak. ”Overvåkningsprosjektet”, ”GIS-analyser”, ”Fjellrev på Finse”, ”Genetikk på fjellrev” og ”Avlsprosjektet”, er alle integrerte delprosjekter i et fellesprosjekt – ”Bevaringsbiologi – fjellrev” ved NINA. Overvåkningsprosjektet rapporteres årlig i en egen overvåkningsrapport, mens denne rapporten gir en oppsummering av status og resultater fra de øvrige delprosjektene. Det er framsatt mange teorier om årsakene til tilbakegangen i fjellrevbestanden, og det er klart at når en isolert bestand først har blitt liten så forsterkes sannsynligheten for at bestanden dør ut. Sårbarheten til dagens små fjellrevbestander illustreres godt i demografiske data fra undersøkelser av fjellrev på Snøhetta og Hardangervidda. Disse viser hvor sterkt syklusene i smågnagerbestandene påvirker dødeligheten både på voksne og unge fjellrever. Dersom bestan-den blir for liten kan dette ha kritisk betydning, og tilfeldigheter kan avgjøre om det blir mange nok igjen til å ”svare” på neste topp i smågnagerbestanden. For å unngå demografiske og genetiske problemer som følge av små og isolerte bestander er avl i fangenskap en metode som er benyttet med hell for mange utrydningstruede arter. Samtidig vil avlsdyr som er hentet fra ville bestander utgjøre en buffer mot tap av genetisk variasjon dersom en bestand skulle dø ut. Etableringen av den nye avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal i 2005 er gjort med bakgrunn i dette. Stasjonen som ligger i et naturlig fjellrev-terreng, har kapasitet til å huse 8 par rever i hver sin 2,5 daa store innhegning. Første trinn i prosjektet er å bygge opp et tilstrekkelig antall avlsdyr og få til en god avl i fangenskap. Neste trinn vil være å etablere gode metoder for tilbakeføring av dyr til naturen, der blant annet tilleggsforing gjennom den første vinteren er et aktuelt tiltak. Til sammen er det nå 5 par med viltfangede rever i prosjektet (4 par i avlsstasjonen på Sæterfjellet og 1 par på Langedrag) som potensielt kan få valper. Åtte rever (3 voksne og ett kull født på Langedrag) er faset ut av avlslinja da de viser klare indikasjoner på å være oppblandet med farmrevsgener. Disse kom inn i prosjektet via innfanging av valper fra Finse på Hardangervidda. Det nasjonale overvåkningsprogrammet som ble etablert i 2003 er under utvikling og gir en lø-pende tilstandsrapport om situasjonen for fjellrevbestanden i Norge. Det ble dokumentert eller antatt 21 ynglinger av fjellrev i 2005, men det var små kull og stor dødelighet blant valpene. GIS-analysene som er under utførelse vil kunne gi en bedre oversikt over kvaliteten til de ulike fjellrevhabitatene, hvor innsatsen i registrering og overvåkning bør styres, og hvor det er mest realistisk å kunne reetablere bestander fjellrev i forbindelse med avlsprosjektet. Norge, fjellrev, Alopex lagopus, bevaringsbiologi, avlsprogram, Norway, Arctic fox, Alopex lagopus, conservation biology, captive breeding