Kjønnsperspektiver på utmarksbasert næringsutvikling

Abstract

Svarstad, H., Guldvik; I. & Dervo, B.K. 2005. Kjønnsperspektiver på utmarksbasert næringsutvikling. - NINA Rapport 94. 27 s. Rapporten utgjør resultatet av annen del av et utredningsprosjekt om etablering av utmarksba-sert næringsutvikling. Følgende problemstilling drøftes i rapporten: Kan det tenkes at kvinneli-ge utmarksgründere møter kjønnsspesifikke hindringer som begrenser handlingsrommet for næringsetablering? Diskusjonen av dette tar utgangspunkt i Sandra Hardings analytiske trede-ling mellom betydningen av kjønn på ulike nivåer. Hver enkelt kvinnes opplevelse av sitt hand-lingsrom dannes på individuelt nivå, samtidig som det påvirkes av den betydningen kjønn gis på henholdsvis strukturelt og symbolsk nivå (Harding 1986). På strukturelt nivå setter vi opp en hypotese om at mannsdominans i lokal utmarksforvaltning og veiledningsapparat gjør det vanskelig for kvinnelige utmarksgründere å etablere næringsvirksomhet. På symbolsk nivå er vår hypotese at tradisjonelle holdninger og kulturer skaper hindringer for kvinnelige utmarks-gründere. Dersom disse hypotesene stemmer, vil det individuelle nivået påvirkes ved at struk-turelle trekk så vel som symbolske forestillinger begrenser kvinners handlingsrom innen ut-marksbasert næringsutvikling. Våre metoder for å belyse problemstilling og hypoteser har be-stått i søk og studie av relevant faglitteratur, samt intervjuer med åtte nøkkelinformanter. Litte-ratursøkene viste at forsknings-, utrednings- og utviklingsprosjekter angående etablering av utmarksbasert næringsvirksomhet i svært liten grad tematiserer kjønn. Vi utvidet derfor søket til å omfatte bedriftsetableringer mer generelt, distriktspolitiske problemstillinger og politisk delta-kelse. Intervju med nøkkelinformantene viser at kvinners manglende deltakelse i utmarksba-serte næringer er et tema som diskuteres blant enkelte aktører innen de aktuelle næringene, og at noen tiltak settes i verk for å skape endringer. Rapporten konkluderer med at det er grunn til å anta at kvinnelige utmarksgründere møter kjønnsspesifikke hindringer, og at disse kan relateres til de oppsatte hypotesene. Med referanse til Helga Hernes (1987) peker rappor-ten på at kjønnsspesifikke hindringer er problematiske ut fra argumenter om henholdsvis rett-ferdighet, ressurser og interesser. Rapporten er resultatet av et pilotprosjekt og resultatene må betraktes som foreløpige. I siste kapittel presenterer vi forslag til hvordan rapporten kan danne utgangspunkt for videre forskning, utredning og tiltak. utmark, utmarksforvaltning, næringsutvikling, naturressurser,jønn, kvinner, likestilling, natural resources, natural resource management, outfields, developement, gender, women, gender equality