Snøugle (Bubo Scandiacus) Norge. Hekkeforekomster i perioden 1968-2005

Abstract

Jacobsen, K.-0. 2005. Snøugle (Bubo scandiacus) i Norge. Hekkeforekomster i perioden 1968-2005. NINA rapport 84. 35 pp Snøugla har en sirkumpolar utbredelse og hekker på tundra i Nord-Europa, Russland, Grønland og Nord-Amerika. Til tross for fredning fra 1965 har arten gått merkbart tilbake som hekkefugl i Norge i løpet av 1900-·tallet, spesielt i Sør-Norge. Arten har blitt ansett å være sjelden som hekkefugl i Norge i de senere år, men en gjennomgang av hekkestatus for hele landet har ikke vært gjort siden slutten av 1960-tallet. Resultatene i denne rapporten viser imidlertid at snøugla er en litt mer regelmessig hekkefugl enn tidligere antatt. Innenfor tidsperioden 1968-2005 var spesielt 1974, 1978 og 1985 gode år med henholdsvis 12, 22 og 20 dokumenterte hekkinger i Norge. Snøugla er vanligst som hekkefugl i de tre nordligste fylkene, og senest i 2001 hekket det minst 8 par her. I Sør-Norge har det vært 17 hekkefunn av snøugle siden 1968. Til sammen er det kjent 105 konkrete hekkinger i perioden 1968-2005. Det er i tillegg 14 lokaliteter hvor det skal ha hekket snøugle en eller flere ganger innenfor en angitt tidsperiode. I tillegg kommer de hekkingene som nok skjer regelmessig, men som aldri blir oppdaget eller rapportert. Snøugla er en nomadisk invasjonsart som forflytter seg over store avstander, og der vandringene i stor grad er styrt av svingningene i smågnagerbestandene. Norge ligger helt i ytterkanten av snøuglas utbredelsesområde, og i slike områder er det vanlig at populasjoner er mer ustabile enn i mer sentrale deler av utbredelsesområdet. Det er flere ting som tyder på at våre invasjonsfugler kommer fra Taimyrhalvøya og videre østover i Russland. Forstyrrelse, ulovlig beskatning av egg, unger og voksne fugler vil kunne påvirke bestanden negativt lokalt for en periode. Det er imidlertid usannsynlig at omfanget av dette har vært så stort i løpet av de siste hundre årene, at dette alene har påvirket bestanden. Det er mer sannsynligvis at snøugla er blitt mer sjelden i Norge som en kombinasjon av en generell bestandsnedgang i Palearktis i løpet av 1900-·tallet, og endringer i lemendynamikken i Fennoskandia. Invasjonen i 2000 viser imidlertid at snøugla ennå kan opptre i relativt høye antall i Fennoskandia, selv om det kan gå flere tiår mellom hver hendelse. Dersom slike invasjoner sammenfaller med store smågnagerår i fjellet, vil også mange par kunne hekke her igjen. snøugle Bubo Scandiacus, ugle, fugler, sårbar fugleart, hekkestatus i Norge, snowy owl, birds, vulnerable species, breeding status in Norway