• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Snøugle (Bubo Scandiacus) Norge. Hekkeforekomster i perioden 1968-2005

Jacobsen, Karl-Otto
Research report
Published version
Thumbnail
View/Open
84.pdf (3.505Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2448193
Date
2005
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2225]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2258]
Abstract
Jacobsen, K.-0. 2005. Snøugle (Bubo scandiacus) i Norge. Hekkeforekomster i perioden 1968-2005. NINA rapport 84. 35 pp

Snøugla har en sirkumpolar utbredelse og hekker på tundra i Nord-Europa, Russland, Grønland og Nord-Amerika. Til tross for fredning fra 1965 har arten gått merkbart tilbake som hekkefugl i Norge i løpet av 1900-·tallet, spesielt i Sør-Norge. Arten har blitt ansett å være sjelden som hekkefugl i Norge i de senere år, men en gjennomgang av hekkestatus for hele landet har ikke vært gjort siden slutten av 1960-tallet.

Resultatene i denne rapporten viser imidlertid at snøugla er en litt mer regelmessig hekkefugl enn tidligere antatt. Innenfor tidsperioden 1968-2005 var spesielt 1974, 1978 og 1985 gode år med henholdsvis 12, 22 og 20 dokumenterte hekkinger i Norge. Snøugla er vanligst som hekkefugl i de tre nordligste fylkene, og senest i 2001 hekket det minst 8 par her. I Sør-Norge har det vært 17 hekkefunn av snøugle siden 1968. Til sammen er det kjent 105 konkrete hekkinger i perioden 1968-2005. Det er i tillegg 14 lokaliteter hvor det skal ha hekket snøugle en eller flere ganger innenfor en angitt tidsperiode. I tillegg kommer de hekkingene som nok skjer regelmessig, men som aldri blir oppdaget eller rapportert.

Snøugla er en nomadisk invasjonsart som forflytter seg over store avstander, og der vandringene i stor grad er styrt av svingningene i smågnagerbestandene. Norge ligger helt i ytterkanten av snøuglas utbredelsesområde, og i slike områder er det vanlig at populasjoner er mer ustabile enn i mer

sentrale deler av utbredelsesområdet. Det er flere ting som tyder på at våre invasjonsfugler kommer fra Taimyrhalvøya og videre østover i Russland.

Forstyrrelse, ulovlig beskatning av egg, unger og voksne fugler vil kunne påvirke bestanden negativt lokalt for en periode. Det er imidlertid usannsynlig at omfanget av dette har vært så stort i løpet av de siste hundre årene, at dette alene har påvirket bestanden. Det er mer sannsynligvis at snøugla er blitt mer sjelden i Norge som en kombinasjon av en generell bestandsnedgang i Palearktis i løpet av 1900-·tallet, og endringer i lemendynamikken i Fennoskandia. Invasjonen i 2000 viser imidlertid at snøugla ennå kan opptre i relativt høye antall i Fennoskandia, selv om det kan gå flere tiår mellom hver hendelse. Dersom slike invasjoner sammenfaller med store smågnagerår i fjellet, vil også mange par kunne hekke her igjen.

snøugle Bubo Scandiacus, ugle, fugler, sårbar fugleart, hekkestatus i Norge, snowy owl, birds, vulnerable species, breeding status in Norway
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;84

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit