• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Rabies hos flaggermus. En oversiktsrapport. Revidert utgave av NINA Rapport 76

Hansen, Trond Willa; Mørk, Torill; Tryland, Morten; Arnemo, Jon M.; Isaksen, Kjell; van der Kooij, Jeroen; Andersen, Reidar
Research report
Thumbnail
View/Open
Rapport (1.287Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2448108
Date
2007
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1815]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1722]
Abstract
Hansen, T.W., Mørk, T., Tryland, M., Arnemo, J.M., Isaksen, K., Kooij, J. van der & Andersen,

R. 2007. Rabies hos flaggermus. En oversiktsrapport. Revidert utgave av NINA Rapport 76. –

NINA Rapport 290. 51 s.

Rabies hos flaggermus er utbredt over store deler av verden og er også registrert i mange områder

i Europa. Fjorten av Europas rundt 40 arter er rapportert å ha vært eksponert for rabiesvirus

enten ved påvisning av viruset eller ved funn av antistoffer i blod. Rabiesvirus som forekommer

hos flaggermus i Europa kalles European Bat Lyssavirus (EBLV) og finnes i to varianter,

EBLV1 og EBLV2 (også kalt Lyssavirus genotype 5 og 6). I perioden 1977-2000 ble det

rapportert totalt 630 tilfeller av rabies hos flaggermus i Europa, hovedsakelig lokalisert i Danmark,

Nederland og Nordvest-Tyskland, og smitte fra flaggermus har siden 1977 forårsaket tre

eller fire menneskers død i Europa. Rabies hos flaggermus i Europa synes å skille seg fra rabies

hos flaggermus i Amerika, der det klassiske rabiesviruset (genotype 1) sirkulerer hos ulike

flaggermusarter og hvor smitteoverføring til andre dyrearter og mennesker skjer mer frekvent.

Det er ingen bevis for at EBLV har tilpasset seg til nye verter, og det er kun rapportert om enkeltstående

tilfeller av smitte til andre dyrearter. Derimot skjer antagelig smitte mellom forskjellige

flaggermusarter relativt ofte, og det er også nylig oppdaget nye lyssavirusvarianter hos

flaggermus i Russland. Ved undersøkelser av flaggermuskolonier over lengre tid har det vist

seg at viruset kan være svært utbredt i kolonier i perioder, men kun forårsaker mild, ikkedødelig

sykdom. Overvåkingen av rabies hos flaggermus i Europa har vært foretatt kun i et begrenset

omfang. Flaggermus er en sårbar dyregruppe som er fredet i de fleste europeiske

land. En rekke arter er truet og står oppført på nasjonale og internasjonale rødlister. Ved å slutte

seg til Den europeiske flaggermusavtalen (EUROBATS) har dessuten mange land (blant

annet Norge) forpliktet seg til å ta særlige hensyn til flaggermus i sin forvaltning. Det er derfor

nødvendig å ta spesielle hensyn ved innsamling av prøvemateriale. Testmetoder som har vært

utprøvd i Spania og i Storbritannia har vist at overvåking av flaggermuskolonier er mulig uten å

skade dyrene, og dette har åpnet for muligheten for en mer omfattende screening av flaggermuspopulasjoner.

Selv om det verken i Norge (fastlandet) eller Sverige er registrert rabiestilfeller de siste hundre

år, kan rabies hos flaggermus finnes uoppdaget, slik det inntil nylig var i Storbritannia. Et lite

antall flaggermus har vært undersøkt i Norge uten funn av viruset. I Sverige er antall undersøkte

dyr noe høyere, men heller ikke her er viruset påvist. Det finnes lite informasjon om trekkrutene

til de flaggermusartene vi har i Norge. I Europa trekker noen arter i en nordøstlig til sørvestlig

retning mellom faste sommer- og vintertilholdssteder. Langs trekkrutene deler ofte ulike

arter hvileplasser og har sosial kontakt. Kolonidannelse vil i noen tilfeller kunne virke forsterkende

på spredningen av viruset på grunn av høy sosial kontakt og høy tetthet. Enkelte studier

har vist at flaggermus kan skille ut virus i spytt uten å vise tegn på klinisk sykdom. Dette kan

vanskeliggjøre oppdagelsen av EBLV. På grunn av den forventede klimaforandringen de neste

hundre år er det sannsynlig at den nordlige utbredelsen av noen flaggermusarter vil forandres.

Sannsynligheten for at flaggermusarter som vanligvis oppholder seg lengre sør vil spre seg

nordover er høy, noe som kan øke sjansen for spredning av rabies til Norge. flaggermus, Europa, utbredelse, spredning, diagnostikk, overvåking, klimaeffekter, rabies, bats, Europe, distribution, dispersal, diagnostics, monitoring, climate effects
Publisher
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Series
NINA Rapport;290
Copyright
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit