Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander

Abstract

Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. 2005. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander - NINA Rapport 73. 52 pp. Denne rapporten presenterer et system for karakterisering og klassifisering av innlandsbestander av aure. Systemene er ment brukt som redskaper for vurdering av aurebestander i forbindelse med ressurskartlegging, forvalting og fiskefremmende tiltak. Klassifiseringen vil si noe om nåtilstanden i bestanden. Sammen med kunnskap om lokaliteten og beskatningen i bestanden vil dette kunne være et grunnlag for fastsettelse av forvaltningsregler og eventuelle tiltak for å bedre fiskemulighetene. Systemet er basert på vurderinger av tetthet og vekstforhold i bestandene. I denne rapporten presenterer vi først det faglige grunnlaget for klassifiseringssystemet og til slutt selve systemet. Det faglige grunnlaget bygger på analyser av et større datamateriale som er samlet inn fra norske aurelokaliteter. Systemet er basert på en karakterisering av tetthet og vekstforhold hos innlandsaure. Vurderingen av tetthet baseres på fangster av aure ved prøvefiske med garnserier. Denne vurderingen kan bare gjøres for innsjøaure. Vi har ikke standardiserte metoder for å vurdere tetthet hos elvelevende aure. Ved vurderingen av vekstforhold brukes gjennomsnittsstørrelsen av kjønnsmodne hunnfisk i lokaliteten som indikator. Denne vurderingen kan derfor gjøres både for elvelevende aure og innsjøaure. Vurdering av vekstforhold kan også gjøres med bakgrunn i vekstkurver for de ulike bestander hvis slike opplysninger finnes. Vurdering av auretetthet skjer med utgangspunkt i fangster av aure på ved prøvefiske med garnserier. Vi foreslår at bare fisk større eller lik 15 cm skal benyttes ved klassifiseringen. Fangsten av aure over denne størrelsen beregnes som antall fisk pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. Med relevant garnflate menes arealet av de maskeviddene som hovedsakelig fanger fisk over 15 cm, dvs garn med maskevidder fra 15,5/16 mm og oppover. Arealet av relevant garnflate for ulike garnserier er gitt i tabell 6 (s. 20) i denne rapporten. Ettersom fangst pr. garnserie er en kontinuerlig størrelse (fra nært 0 til over 40 aure pr. 100 m2 garnflate) blir en inndeling i ulike klasser nødvendigvis skjønnsmessig. Det er likevel nyttig å sette grenser mellom ulike klasser idet dette letter kommunikasjonen omkring resultatene. Skjønnsmessig har vi foretatt følgende tredeling av auretetthet basert på prøvegarnfangster: • tynn bestand: Fangst på mindre enn 5 aure pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. • middels tett bestand: Fangst på fra 5 til 15 aure pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. • tett bestand: Fangst på mer enn 15 aure pr. 100 m2 relevant garnflate pr. natt. Klassifisering av auretetthet skjer med utgangspunkt i fangster av aure på bunngarn i strandnære områder (grunnere enn ca 10 m) i innsjøen. I de aller fleste tilfeller hvor garna på tradisjonelt vis settes enkeltvis fra land vil fisket skje på grunnere vann enn 5 -10 m. Ved fiske med Nordisk-oversiktsgarn etter retningslinjene for stratifisert innsamling med hensyn på dyp, skal bare fangsten av aure i de to grunneste dybdeintervallene (0-3 og 3-6 m) tas med i beregningen av tetthet. For å få sammenliknbare tall tas det utgangspunkt i hele garnserier. Hvis garn med store maskevidder ikke benyttes fordi det erfaringsmessig ikke finnes stor fisk i innsjøen vil en ved å benytte formelen for utregning av aurettehet likevel få riktig resultat. norske innsjøer, aure (Salmo trutta), prøvefiske, vekstforhold, bestandsstatus