dc.description.abstract | Anders G. Finstad, Torbjørn Forseth, Tor F. Næsje & Ola Ugedal. 2005. Effekter av isdekke på vinteroverlevelse til laksunger i Altaelva. - NINA rapport 57. 23 pp
For å undersøke om det er en sammenheng mellom nedgangen i tetthet av lakseunger i øvre deler av Altaelva (Sautso) og redusert isdekke etter regulering, er det gjennomført laboratorieforsøk og feltstudier. Overflateis med snødekke reduserer seinvinters lysinnstrømmingen til elva med over 99 % på dagtid. Lys påvirker energiomsetningen til fisken. Laksunger av Altalaks holdt under lysforhold som i ei elv med isdekke (mørke), hadde 20 % lavere hvilemetabolisme og 30 % høyere veksteffektivitet enn lakseunger holdt i seks timers dagslys. Fisk holdt i semi-naturlig habitat (renner med naturlig substrat og næring) med simulert overflateis (lystett dekke) hadde i gjennomsnitt 20 % lavere energitap enn fisk holdt i renner uten isdekke (klart plastdekke). Bare en mindre andel (30 %) av forskjellen i energitap kunne forklares med fysiologisk respons på lys alene. Resten av forskjellen i energitap skyldtes blant annet et høyere næringsopptak i renner med simulert isdekke. Fisken spiser mer under isen fordi den sannsynligvis oppfatter predasjonsrisikoen som mindre og derfor bruker mer tid på fødesøk og mindre tid på predatorunnvikelse. Laksunger av lmsa- og Suldal-laks, som ikke har vesentlig med isdekke i sitt naturlige miljø gjorde det imidlertid dårligere i mørke enn i lys. Det var heller ikke forskj eller i energitap mellom lmsalaks under simulert isdekke og uten slikt dekke i seminaturlig habiat. Dette viser at ulike bestander av laks reagerer ulikt på endringer i lysforhold, og at laks fra områder der elvene normalt er isdekket (som Altaelva) er spesielt utsatte.
Laksunger av Altalaks holdt i renner med simulert delvis isdekke (halvparten av arealet med simulert isdekke) hadde et gjennomsnittlig lavere energitap enn fisk holdt i renner uten slikt isdekke. Effekten av delvis isdekke var imidlertid mindre enn effekten av heldekkende overflateis (henholdsvis 5 % og 20 % lavere energitap). Fisken foretrakk områder i renna dekket av simulert is. Det var imidlertid individuelle variasjoner i bruken av områder under isdekket. Fisk som ikke ble observert utenfor isdekke hadde i gjennomsnitt et lavere energitap enn fisk som regelmessig ble observert utenfor isdekke.
Forand ringer i kroppsenergi hos lakseunger i Sautso ble studert gjennom månedlige innsamlinger i tre vintersesonger (2000, 2001 og 2002). Det var flere episoder hvor fordeling av kroppsenergi i populasjonen hadde forandret seg slik at dette ikke kunne forklares på andre måter enn ved energ iavheng ig dødelighet (fisk med lavest energistatus dør). Det var indikasjoner på at dødelighet forekom på energinivåer mellom 4000 og 4700 Joule per gram, noe som sammenfaller med energinivåer hvor fisken har brukt opp reservene av lagringsfett (triglyserider). For å teste om effekten av endringer i fiskens energibudsjett som ble funnet under simulert isdekke, påvirker overlevelsen rn laksunger i naturen, utviklet vi en bioenergetisk simuleringsmodell. I denne modellen var fiskens sannsynlighet for å overleve vinteren avhengig av netto energitap og nedre energigrenser for overlevelse. Vi beregnet reduksjon i energitap med isdekke ut fra renneforsøkene og simulerte andelen av vinterperioden (her satt til 150 dager) som er islagt, helt eller delvis, fra O til 100 %. Denne modellen viste at selv en 5 % reduksjon i energitap, som vi observerte i forsøk med delvis isdekke, kan ha en stor effekt (20 %) på vinteroverlevelse til laksunger.
Vi kan konkludere forsøkene med at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av Altaelva som følge av regulering, har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger i denne delen av elva. Manøvreringstiltak som gir økning i isdekket areal, inkludert kantis, vil kunne bedre laksungenes overlevelse gjennom vinteren. | nb_NO |