Reinens beiter på Hardangervidda. Utviklingen fra 1988 til 2004
Research report
Published version
View/ Open
Date
2005Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Gaare, E., Tømmervik, H., Hoem, S.A. 2005 Reinens beiter på Hardangervidda. Utviklingen fra 1988 til 2004. – NINA rapport 53. 20 pp. Beitene på Hardangervidda villreinområde ble taksert sommeren 2004. En tilsvarende taksering ble foretatt sommeren 1988 og metodikken ble valgt tilsvarende for å sikre en god sammenligning mellom beitetilstanden de to år. Hovedvekt ble lagt på vinterbeitene, en beitetype hvor 4-5 lavarter, rabbeskjegg (Alectoria ochroleuca), gulskinn (Cetraria nivalis), fjellreinlav (Cladonia mitis), kvitkrull (C. stellaris), saltlav (Stereocaulon paschale), veksler på å dominere lavmattene alt etter snøforhold og fuktighetsforhold. Takseringen foretas fra helikopter med i gjennomsnitt 100 m høgde over bakken. Flyruten er lagt opp som parallelle øst-vestløpende trekk med 4 km avstand. Hvert åttende sekund registreres et observasjonspunkt visuelt samtidig med at det blir tatt et digitalt bilde og GPSposisjonen blir registrert. Lavbeitenes tilstand vurderes i en tregradig skala: slitte, middels slitte og uslitte lavmatter. Dette svarer henholdsvis til mindre enn 200 g tørr lav/m², 200-900 g/m² eller mer enn 900 g/m². Lavbeitene kler rabbene som om vinteren har et tynt snødekke eller hvor snøen er blåst bort i det åpne fjellandskapet. Slike rabber er lette å kjenne også om sommeren. I alt er ca. 5000 punkter og bilder registrert.. All informasjon lagres automatisk på en datafil. Takseringen gir den relative, arealmessige andel av beitetypene og dette er fordelt på seks delområder. Bildene tjener flere formål. De brukes 1) ved en nøyere måling av slitasjenivå i en del punkter som oppsøkes i felt for å måle lavhøgde og dekning, 2) for å bestemme plantesamfunnstyper og slitasje på det satellittbaserte beitekartet og 3) som dokumentasjon for senere overvåking av de samme posisjonene. 1) og 2) vil bli rapportert senere av Olav Strand og Hans Tømmervik m.fl. Her presenteres resultatene fra den visuelle taksering sammenlignet med undersøkelsen som ble foretatt i 1988. Hardangervidda har store områder i sør og særlig vest som er snø- og nedbørrike. Arealet av impediment, uproduktivt areal, er beitemessig sett stort. Den visuelle takseringen viser en tilsynelatende økt andel uproduktivt areal fra 28 % til 31 % i løpet av perioden 1988 til 2004. Det skyldes nok mest at det var ulik mengde snø, bre og nakent berg i de to år. Det er kjent at nedbøren har økt i perioden. Barmarksbeite er det mye av og representerer et beiteoverskudd sammenlignet med vinterbeitearealet. Vi fant at i fra 1988 til 2004 har andelen av viddas areal som er vinterbeite økt fra 15 til 18 %. Dette kan skyldes klassifiseringsfeil. De nedre deler av rabbens dvergbjørkheier hvor kvitkrullen var utbeitet i 1988 kan ha blitt klassifisert som deler av blåbærheia. Nå har lavdekket vokst til og de er klassifisert som beitbare lerabber. Noen kontroller av billeddokumentasjonen fra 1988 kan tyde på det. rein, beiter, lav, taksering, Reindeer Rangifer pasture lichen point-estimation