dc.description.abstract | Hofton, T.H. & Blindheim, T. (red.), Klepsland, J., Reiso, S., Heggland, A., Abel, K., Brandrud, T.E. & Fjeldstad, H. 2007. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer.
Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006. – NINA Rapport 268. 185 s. inkl. vedlegg. I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har BioFokus (tidligere Siste Sjanse), Miljøfaglig Utredning (MU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) utført naturfaglige registreringer på 61 lokaliteter i Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet, et samlet undersøkelsesareal på ca. 500 km2. I tillegg inngår 1 befaringsområde i Sør-Trøndelag. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Av de 61 områdene som ble registrert, er 43 områder med et samlet areal på ca 365 km2 vurdert som verneverdige. Disse fordeler seg på 11 områder (46 km2) lokalt verneverdig (*), 21 områder (191 km2) regionalt verneverdig (**), 11 områder (84 km2) nasjonalt verneverdig, og 1 område (Sorkvola på 44 km2) nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Fordelt på fylker ligger 7 områder (79 km2) i Hedmark, 8 (28 km2) i Sør-Trøndelag, 11 (202 km2) i Nord-Trøndelag, og 18 (57 km2) i Nordland. Disse 43 lokalitetene spenner over en meget stor variasjon i beliggenhet og skogtyper, fra kontinentale tørre furuskoger i indre Hedmark, til oseaniske svært fuktige granskoger i ytre deler av Trøndelag. De ulike skogtypene er imidlertid i svært ulik grad representert. Størsteparten av arealet ligger i høydelaget 300-600 moh (54%). Fordelt på vegetasjonssoner ligger <1% av arealet i sørboreal sone, 28% er mellomboreal, 54% er nordboreal og 17% er alpint. Høyereliggende skog dominerer altså. Områdenes størrelse varierer fra 108 daa til 60 km2, med en snittstørrelse på ca. 8,5 km2. 13 lokaliteter er større enn 10 km2 totalareal, men her inngår også store ikke-skogdekte arealer. Områdene omfatter samlet 211 km2 skog (58% av arealet). Ulike typer ”ordinær” barskog dominerer (81% av skogarealet), fjellbjørkeskog (inkludert høgstaudeskog) utgjør ca 16% av skogarealet, mens en rekke ulike spesielle skogtyper (bekkekløft, boreal regnskog, kalkskog, rik sumpskog etc.) har en beskjeden andel (3% av skogarealet). Det ble avgrenset 212 kjerneområder med et samlet areal på ca 40 km2, hvorav 149 (med areal på 33 km2) var innenfor avgrenset verneverdig areal, mens 63 (7 km2) var utenfor. Innenfor verneverdig areal utgjør disse en andel av totalarealet på 9,4% og av skogarealet 15,7%. 80 rødlistearter fordelt på til sammen 2115 funn ble påvist (3 CR, 3 EN, 24 VU, 48 NT, 2 DD). De registrerte områdene omfatter relativt store arealer med til dels betydelige verneverdier, og kan være et viktig bidrag til å dekke inn viktige mangler ved skogvernet. I nord- og delvis også mellomboreale deler av Femund-området, østre Trysil, Fosen, Nord-Trøndelag og Nordland kan statskogarealene trolig dekke inn en betydelig del av skogvernbehovet. I disse regionene representerer 2006-områdene en rekke ulike skogtyper og områdeegenskaper som er viktige, bl.a. rike skogtyper (særlig i Nordland), viktige forekomster av rødlistearter, store områder, og urskogspreg/skog under naturlig dynamikk. Derimot vil statskogområdene i liten grad kunne dekke inn mangler knyttet til lavereliggende skog og boreal regnskog. skogvern, registreringer, verneverdier, Statskog SF, forest protection, inventories, conservation values, state forests | nb_NO |