Biotoptiltak for kreps i Starelva, Stange kommune og Smalelva, Spydeberg kommune : Har de hatt noen effekt?

Abstract

Taugbøl, T. 2005. Biotoptiltak for kreps i Starelva, Stange kommune og Smalelva. Spydeberg kommune: Har de halt noen effekt? NINA Rapport 26. 26 pp. Starelva og Smalelva var tidligere svært gode krepselokaliieter. Forurensning og kanaliseringer på 1970-80 tallet førte til at krepsebestandene ble sterkt redusert. Vannkvaliteten bedret seg på 1990-tallet, men på grunn av kanaliseringen var det fysiske habitatet med lite skjulmuligheter fortsatt dårlig egnet for kreps. Biotoptiltak for kreps ble gjennomført i Starelva i 1994 og i Smalelva i 1999. Tiltakene omfattet anlegging av terskler og kulper, utlegging av steingrupper og plastring av elvebredden med stein. Prøvefiske før tiltakene viste at Starelva var tilnærmet tom for kreps, og i Smalelva var det kun en sporadisk forekomst av kreps på forsøksstrekningen. Etter tiltakene ble det satt ut 600 voksen kreps i Starelva og 4300 yngel i Smalelva. Ved prøvefiske kunne det ikke påvises noen effekt av biotoptiltakene i form av etablering eller økt forekomst av kreps verken i Starelva (10 år etter tiltak) eller Smalelva (5 1/2 år etter tiltak). I Starelva var tiltakene trolig for lite omfattende og varierte til at det kunne etableres en levedyktig bestand. En stor bestand av abbor og gjedde og fortsatt mangel på egnet skjul for alle størrelsesgrupper er trolig flaskehalsen her. I Smalelva var tiltakene mer omfattende enn i Starelva, og det ble ogsa satt ut mer kreps. Årsaken til ingen effekt her kan trolig være dårlig vannkvalitet. Detteunderstøttes av at del ovenfor et visst punkt i elva er mye kreps. Lenger ned, også på strekninger som ikke er kanalisert, er det kun en sporadisk forekomst. Det er ønskelig med flere biotop-prosjekter for å få mer erfaring. Selv om Starelva og Smalelva har gitt viktig erfaring er det ikke mulig å generalisere om mulighetene bare ut i fra disse to prosjektene, og det er foreløpig lite erfaringer også fra utlandet å bygge på. Før det besluttes å bruke ressurser på biotoptiltak for kreps, bør det imidlertid gjennomføres en grundig vurdering av lokaliteten. Følgende elementer bør vektlegges ved nye biotop-prosjekter for kreps: • For å gjennomføre prosjektet, bør det være overveiende sannsynlig ai det er de fysiske forholdene (mangel på skjul, kulper, etc.) som er flaskehalsen. • Tiltakene må være av en slik kvalitet og omfang at det gir grunnlag for en livskraftig krepsebestand. • For å evaluere efffekten av tiltakene må det må skaffes en god status for krepsebestanden i forkant, og bestandsutviklingen må overvåkes jevnlig i etterkant. Biotoptiltak, kanalisering, kreps, Astacus astacus, Habitat improvement measures, channelization, crayfish