Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUlvund, Kristine
dc.contributor.authorDijk, Jiska van
dc.contributor.authorHamre, Øyvind
dc.date.accessioned2017-06-27T11:35:49Z
dc.date.available2017-06-27T11:35:49Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3049-0
dc.identifier.issn2464-2797
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2447023
dc.description.abstractUlvund, K., van Dijk, J., Hamre, Ø. 2017. Kartlegging av oterfallvilt i Norge. Årsrapport 2016. NINA Kortrapport 67. 17 s. Oteren er klassifisert som sårbar (VU) i den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015) og arten er fredet i Norge. Siden 1970-åra har døde otere blitt samlet inn til viltforskningsformål. Prøvemateriale fra otere har vært samlet på ulike måter, men fra 1987 har lovlig preparering av oter gått gjennom autoriserte preparanter som er forpliktet til å levere inn funnopplysninger og prøvemateriale til NINA. Dataene fra og med 1987 danner derfor en tidsserie som er egnet til noen typer av kvantitative analyser. Hvilke organer og vev det har vært mulig å ivareta har imidlertid variert over tid, avhengig av hvilke deler av otrene som er krevd innlevert, og av finansieringen av prosjektet. Siden tidsserien begynte i 1987, har NINA i gjennomsnitt mottatt ca 160 otere hvert år. Fra 2005 er døde otere blitt registrert i et sentralt dataregister hos Miljødirektoratet (tidligere: Direktoratet for Naturforvaltning) og søknadene om å få oteren preparert behandles der. Etter denne omleggingen har NINA mottatt færre dyr per år enn før 2005, med et gjennomsnitt på 88 otere per år. I 2016 mottok NINA 51 otere med tilstrekkelige opplysninger til å inngå i datasettet. Otrene ble sendt inn fra syv ulike fylker: alle fylkene langs kysten fra Hordaland til og med Troms er representert i prøvematerialet. Ingen otere ble sendt inn fra innlandsfylkene. Dødsår varierte fra 2010 til 2016 (figur 2) og hele 70% av otrene som ble mottatt i 2016 var funnet døde i årene 2010-2015. Nordland fylke har sendt inn flest otere i perioden 1987-2016 (1504 otere) fulgt av Troms (694), Møre og Romsdal (652) og Sogn og Fjordane (534) (figur 1). Fordelingen av dødsårsaker va-rierer mye mellom fylkene (figur 7). I kystfylkene i sør dominerer drukning i fiskeredskap, spesielt ruser, mens i nord dominerer påkjørsler. Bruk av fiskeruser er mer utbredt i de sørlige fylkene, og i enkelte områder står rusene svært tett. Forskjellen i bruk av ruser mellom nord og sør er trolig en viktig årsak til den markerte geografiske forskjellen mellom antall otere som har druknet eller blitt påkjørt. I innsamlingsperioden 1987-2016 er det hvert år kommet inn flere hanner enn hunner. Materialet består av 56% hanner og 44% hunner (av otere med kjent kjønn, n = 4140).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Kortrapport;67
dc.subjectNINA Kortrapportnb_NO
dc.subjectoternb_NO
dc.subjectLutra lutranb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectotternb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.titleKartlegging av oterfallvilt i Norge. Årsrapport 2016nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber17 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Kortrapport [72]
    Tilbakemeldinger til oppdragsgiver underveis i prosjektet. Er enklere i formen enn de øvrige NINA-seriene.

Vis enkel innførsel