dc.contributor.editor | Saksgård, Randi | |
dc.coverage.spatial | Suldalslågen, Rogaland | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2017-06-26T11:51:22Z | |
dc.date.available | 2017-06-26T11:51:22Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-3094-0 | |
dc.identifier.issn | 2464-2797 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2446908 | |
dc.description.abstract | Saksgård, R. 2017. Ungfiskundersøkelser i Suldalslågen - NINA Kortrapport 79, 15 s.
Ungfiskundersøkelser av laks og ørret har vært gjennomført årlig i Suldalslågen siden 1978. Tettheten av årsyngel (0+) av laks har variert en del i denne perioden, men var forholdsvis høy i årene 2013-2015. På grunn av økende vannføring under elfisket i november 2016, ble to stasjo-ner utelatt og på tre av stasjonene ble det bare samlet inn fisk for vekstanalyser. Tettheten av eldre laksunger har periodevis vært svært lav, og stort sett mindre enn 10 individer pr. 100 m2 frem til og med 2010. I de siste tre årene har imidlertid tettheten av eldre økt (> 20 laksunger pr. 100 m2), noe som samsvarer godt med den økte tettheten av årsyngel. Tettheten av ørretunger har gått kraftig tilbake etter 2003, mens tettheten av eldre ørretunger har vært lav i hele under-søkelsesperioden (5-10 individer pr. 100 m2).
Gjennomsnittlig lengde hos alle aldersgrupper av laksunger varierer fra år til år i ulike områder av elva. Tilvekst ut fra tilbakeberegnet vekst fra skjell hos ett- og toåringer kan tyde på at veksten er noe bedre i de øverste områdene av elva (stasjon 12-16) sammenlignet med områdene ne-derst i elva. En av årsakene til det kan være at det er større tetthet av laksunger nederst i elva sammenlignet med øverst i elva. Drift av næringsdyr fra Suldalsvatnet, som kan gi et bedre næ-ringsgrunnlag for laksungene øverst i elva, kan også være en årsak til bedre vekst her. Under-søkelsen viser at veksten hos laksungene har hatt en signifikant økning i perioden 1978-2016. Vekstøkningen er mest markant i perioden 2001-2011, og den viktigste årsaken er sannsynligvis høyere temperatur tidlig på sommeren. Tendensen ut fra de tre siste års data er noe dårligere vekst spesielt hos ettåringene, og best vekst hos alle årsklassene i 2014 når en ser på tilbake-beregnet vekst. Vanntemperaturen i perioden mai-august var gjennomgående høyere i 2014 sammenlignet med de to årene før og etter. I perioden 2012-2016 har vanntemperaturen vært lavere gjennom hele vekstsesongen (mai-oktober) for laks- og ørretungene sammenlignet med perioden 2001-2011. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning (NINA) | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NINA Kortrapport;79 | |
dc.subject | NINA Kortrapport | nb_NO |
dc.subject | Laks | nb_NO |
dc.subject | overvåkingsrapport | nb_NO |
dc.subject | ungfiskundersøkelse, tetthet, vekst | nb_NO |
dc.subject | Atlantic salmon | nb_NO |
dc.subject | growth | nb_NO |
dc.subject | densities | nb_NO |
dc.title | Ungfiskundersøkelser i Suldalslågen | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 15 s. | nb_NO |
dc.relation.project | Statkraft: 4500187905 | nb_NO |