| dc.description.abstract | Ugedal,O., Bongard, T., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2017. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger. Årsrapport 2016. - NINA Rapport 1365. 28 s.
Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger i 2016 etter om lag samme opplegg som i perioden 2003-2015.
Bestandene av laks og sjøaure i Daleelva er negativt påvirket av forsuring, vassdragsregulering, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vassdraget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusepåslag på utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og næringsforhold i havet. Det sammensatte trusselbildet gjør det vanskelig å isolere påvirkninger fra enkeltfaktorer.
Bunndyrundersøkelsene viser at økosystemet i elva er sterkt påvirket av regulering og forsuring, og består av en svært fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Forsuring, lite tilført organisk materiale, lite begroing, kraftregulering og flomutspylinger er trolig de fem viktigste årsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ernæring bestå av større andeler terrestriske insekter, særlig fra beitemark i nærheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produksjonen av ungfisk.
I 2016 ble det funnet årsyngel av laks på åtte og yngel av aure på sju av de 14 undersøkte stasjonene i Daleelva. Tettheten av yngel var gjennomgående lav til svært lav. Både forekomst og tetthet av årsyngel kan være undervurdert i 2016 sammenliknet med flere tidligere år på grunn av lav vanntemperatur ved gjennomføring av undersøkelsen.
Det ble funnet eldre ville laksunger (naturlig produsert i elva) og eldre aureunger på 12 av de 14 stasjonene som ble undersøkt. Tettheten av eldre laksunger var gjennomgående vesentlig høyere enn for eldre aureunger i de nedre deler av elva. Utsatte énsomrige laksunger var mest tallrik i de midtre og øvre deler av elva. Tettheten av ville eldre laksunger var lavere i 2016 enn i 2015, blant annet fordi tettheten av ettåringer var svært lav. Svært lav vanntemperatur om våren og deler av sommeren 2015 kan være en medvirkende årsak til sviktende rekruttering hos denne årsklassen.
Undersøkelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i årsklassestyrke i ungfisk-samfunnene. Årsklassen fra 2013 er den som i løpet av undersøkelsesperioden har gitt klart høyest gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og ett- to- og tre-åringer av laks i løpet av perioden 2003-2016. Årsklassen fra 2014 er også sterk, men mindre tallrik enn årsklassen fra 2013. Årsklassen av laks som var årsyngel i 2015 synes å bli av de svakeste på mange år. For aure synes årsklassene fra 2012-2015 alle å være vesentlig svakere enn årsklassene fra 2008 og 2010.
I 2016 ble det rapportert en total fangst av 260 laks med en samlet vekt på 1053 kg under sportsfisket i Daleelva, mens fangsten av sjøaure var 27 kg. Tjueto av de 23 fangede sjøaurene ble satt ut igjen, mens 3 laks ble gjenutsatt (1 % av fangsten). Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 24 % smålaks, 70 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,1 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,2 kg. Fangsten av laks i Daleelva i 2016 var på nivå med fangsten i 2014 og 2015. Fangsten de tre siste årene var lavere enn i toppåret 2012, men er likevel av de høyeste både i antall og vekt i perioden 1993-2016. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva med økte fangster av laks de siste årene samsvarer med utviklingen i andre vassdrag i Vest-Norge.
Analyser av skjellprøver tyder på at 67 % av fangsten av laks i 2016 bestod av individer som kunne karakteriseres som vill fisk, mens laks som med stor sikkerhet kunne sies å ha kultiveringsbakgrunn utgjorde 13 %. Rømt oppdrettslaks utgjorde 14 % mens individ som ble klassifisert å være usikker rømt/utsatt fisk utgjorde 1 %. Individer som ut fra skjellene ble karakterisert å være usikker vill/utsatt utgjorde 6 % av materialet. Det er noe usikkerheter knyttet til hvor stor andel utsatt fisk utgjør av skjellmaterialet blant annet fordi ikke all fisk som settes ut har blitt finneklippet.
Laks som hadde vært to år i sjøen utgjorde hovedmengden (75 %) av materialet som ble karakterisert å være villaks i 2016, mens andelen av én-sjø-vinter og tre-sjø-vinter laks var henholdsvis 10 og 15 %. Hos utsatt laks utgjorde to-sjø-vinter laks (84 %) hovedmengden av materialet, mens resten var tre-sjø-vinter laks (16 %).
Ved gytefisktelling i starten av november 2016 ble det observert 127 laks, hvorav 14 ble identifisert som rømt oppdrettslaks. Vellykkede tellinger ble bare foretatt på om lag en fjerdedel av elva, men tellingene dekket trolig gode standplasshøler. Samlet sett tyder både fangst og gytefisktellinger på at gytebestanden av laks i Daleelva ikke var vesentlig mindre enn de to foregående årene. | nb_NO |
