Show simple item record

dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.contributor.authorVrålstad, Trude
dc.date.accessioned2017-06-21T08:58:21Z
dc.date.available2017-06-21T08:58:21Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3043-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2446549
dc.description.abstractJohnsen, S.I. & Vrålstad, T. 2017. Edelkreps (Astacus astacus) - Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest – NINA Rapport 1339. 39 s. Edelkreps (Astacus astacus) er en av fem arter ferskvannskreps som finnes naturlig i Europa. Edelkreps er også den eneste arten av ferskvannskreps som ansees å ha vandret naturlig inn i skandinaviske vann og vassdrag. Siden edelkreps er regnet som en delikatesse og følgelig er meget ettertraktet som fangstobjekt, er den også satt ut i mange lokaliteter i Norge. De første utsettingene ble trolig foretatt av munker for flere hundre år siden. Primært på grunn av klima og vannkvalitet, er edelkrepsens utbredelse begrenset til de sørøstlige deler av Norge, med enkelte spredte bestander på Vestlandet og i Trøndelag. Resultatet fra en spørreundersøkelse gjennom-ført av NINA i 2011-2012, førte til at antall edelkrepslokaliteter i Norge økte med 84 sammenlig-net med kartleggingen i 1992-1995. Dette høres positivt ut, men økningen skyldes ikke bedrede forhold eller framtidsutsikter for edelkreps, men kun at arten er bedre kartlagt. Det viste seg også at det er vanskelig å konstatere om en art er utdødd eller ikke. 35 av bestandene man trodde var utdødd kom tilbake på listen over eksisterende bestander. Selv om det er knyttet en del usikker-het til om edelkreps fortsatt finnes i en del lokaliteter, må utbredelsen til edelkreps sies å være relativt godt kartlagt. Dette fordi edelkreps ansees å være en delikatesse, og fiske etter edelkreps har lange tradisjoner. Dette medfører at forekomst av edelkreps ofte er godt kjent, sammenlignet med arter som ikke beskattes. Det er i dag registrert 470 edelkrepslokaliteter i Norge. I tillegg er det registrert 14 lokaliteter hvor edelkreps relativt nylig er satt ut, og hvor det er noe usikkerhet om den vil etablere seg. Selv om edelkreps fortsatt finnes i mange europeiske land har forekomst og fangst blitt dramatisk redusert. Trolig er uttaket av edelkreps blitt redusert med over 90 % i forhold til tidligere tiders fangster. I Sverige regner man med at 97 % av alle edelkrepsbestander er blitt utryddet de siste 115 årene. Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, og omfatter trusler fra fremmede arter som krepsepest, signalkreps og vasspest, samt forurensning, nedslamming og fysiske inngrep. I Norge har også forekomst og fangst av edelkreps gått kraftig tilbake siden 1960-tallet. Den årlige fangsten av edelkreps har de siste årene ligget på 10-12 tonn, noe som tilsvarer en reduksjon på 75 % sammenlignet med 1966. Selv om det også har vært en betydelig nedgang i Norge, har den voldsomme nedgangen i Europa ført til at Norges edelkrepsbestander har blitt svært viktige i europeisk sammenheng. Edelkreps er klassifisert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter 2015. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste trusselfaktorene til edelkreps i Norge. Edelkreps har hatt et eget overvåkingsprogram siden 2001. Da overvåkingsprogrammet ble igangsatt, var det særlig interesse knyttet til overvåking av de vassdragene der krepsebestan-dene ble forsøkt reetablert etter at de ble utryddet eller redusert av krepsepest eller forsuring. Av de opprinnelige 28 lokalitetene i overvåkingsprogrammet er nå ti lokaliteter slått ut av krep-sepest. Da antall overvåkingslokaliteter er kraftig redusert, er det naturlig å revidere overvåkings-programmet for edelkreps. I tillegg til å innlemme nye lokaliteter, er det også naturlig å utnytte mulighetene som ligger i å kombinere klassiske bestandsundersøkelser, med vannbasert over-våking av miljø-DNA (eDNA) fra edelkreps og dens største trusler; krepsepest og signalkreps. Overvåking av krepsepest gjennomføres i dag av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet, som i 2016 implementerte eDNA overvåkning av krepsepest. I dette programmet, som i 2016 - 2017 utføres i samarbeid med pågående forskning ved Veterinærinstituttet og NINA, testes det ut eDNA overvåkning av krepsepest, edelkreps og signalkreps fra samme vannprøver. Det er et stort potensiale forbundet med samordnede overvåkningsprogrammer med hensyn på innsats og kostnadsdeling av større fellesaktiviteter som feltarbeid og eDNA analyser. I denne rapporten presenteres det derfor et forslag til felles samordning av overvåkingsprogrammene av edelkreps og krepsepest. Forslaget er overordnet, og detaljer for eventuell samordning må drøftes i felles-skap mellom alle involverte parter.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1339
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectedelkrepsnb_NO
dc.subjectAstacus astacusnb_NO
dc.subjectAphanomyces astacinb_NO
dc.subjectkrepsepestnb_NO
dc.subjectSignalkrepsnb_NO
dc.subjectPasifastacus leniusculusnb_NO
dc.subjectNaturfaglig utredningnb_NO
dc.subjectovervåkingsprogram for edelkreps og krepsepestnb_NO
dc.titleEdelkreps (Astacus astacus) - Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepestnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber39 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1778]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record