Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDervo, Børre K.
dc.contributor.authorErikstad, Lars
dc.contributor.authorBlumentrath, Stefan
dc.contributor.authorNygård, Magnus
dc.coverage.spatialNorge, Oppland og Møre og Romsdalnb_NO
dc.date.accessioned2017-06-16T07:41:58Z
dc.date.available2017-06-16T07:41:58Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.issn2464-2797
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2446174
dc.description.abstractTo elvestrekninger i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune i Oppland, en elvestrekning i Surna i Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal, en elvestrekning i Søndre Land kommune i Oppland og innsjøen Femunden i Sør-Trøndelag og Hedmark ble kartlagt med NiN metodikk for ferskvann. For de ulike områdene ble de tre nivåene i natursystemet med hovedtypegruppe, hovedtype og grunntype kartlagt i ferskvann. For bunnsystemer (L) var det hovedfokus på LKMer som sedimentsortering (S3), vannpåvirkningsintensitet (VT) og innhold av organisk materiale (IO). Vannkjemiske parameter ble ikke kartlagt i felt, men data fra vannforekomstene i Vann-Nett ble brukt som utgangspunkt for plassering i riktig trinn for LKMer som kalkinnhold (KA), humus-innhold (HU) og turbiditet (TU). For vannsystemer var det først og fremst fokus på vannpåvirkningsintensitet (VT) og de vannkjemiske parameterne. Beskrivelsessystemet ble brukt for å teste ut hvordan artsregistreringer (hovedsakelig elvemusling) og naturlige og menneskeskapte objekter (større steiner og trær på bunnen, områder med vannvegetasjon, elveforbygning) kunne registreres og beskrives. En egenskapsanalysen av nedbørfeltet ble gjennomført knyttet til hele Glomma og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt. Det ble lagt ut punkter langs alle elvestrekninger i utgangspunktet med 1 km avstand. Ved hjelp av en hydrokorrigert høydemodell ble det anvendt et skript som beregnet nedbørfelt for hvert enkelt punkt og talte opp mengden av ulike arealkategorier i hvert enkelt nedbørfelt. Resultatet er en regional oversikt over nedbørfeltforhold i elvene med 1 km oppløsning knyttet til et utvalg av viktige egenskaper som f.eks. mengde bre, myr, jordbruk m.m. Totalt antall grunntyper i hver vannforekomst varierte mellom en og fire for bunnsystemer. For vannsystemene var det en til to grunntype i en vannforekomst. Arealmessig så utgjorde den mest utbredte grunntypene mellom 77 og 100 % for bunnsystemene for fem av seks vannforekomster. I den siste vannforekomsten i Fallselva var det relativt like arealer for fire av de fem bunntypene. Det var god overenstemmelse mellom typologifaktorene i vannforskriften og tilsvarende løsninger i NiN.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Kortrapport;68
dc.subjectNINA Kortrapportnb_NO
dc.subjectNatur i Norgenb_NO
dc.subjectvassdragnb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectvannforskriftennb_NO
dc.subjecttypologinb_NO
dc.titleNiN i ferskvann - Utprøving av kartleggingsmetodikk i elv og kobling til typologi i vannforskriftenenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber64 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Kortrapport [72]
    Tilbakemeldinger til oppdragsgiver underveis i prosjektet. Er enklere i formen enn de øvrige NINA-seriene.

Vis enkel innførsel