Show simple item record

dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.contributor.authorSkei, Bjørn Borge
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorLo, Håvard
dc.coverage.spatialHemnes, Nordland, Noreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2017-06-15T07:41:13Z
dc.date.available2017-06-15T07:41:13Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3086-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2446069
dc.description.abstractBremset, G., Holthe, E., Berg, M., Museth, J., Skei, B.B., Jensås, J.G., Ulvan, E.M. & Lo, H. 2017.Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2016. - NINA Rapport 1367, 34 sider + vedlegg. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, eva-luering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg skal det gjennomfø-res gytefiskregistreringer i regi av to konsulentfirma. Denne årsrapporten omfatter resultatene fra feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2016. I oktober 2016 ble det gjennomført en inventering av et tiltaksområde mellom nytt og gammelt kraftverksutløp i Røssåga. Resultatene fra inventeringen tilsier at de gjennomførte habitattilta-kene vil ha en betydelig positiv effekt på lakseproduksjon i øverste del av Røssåga. Resultatene fra ungfiskundersøkelser samsvarer med resultatene fra den fysiske habitatkartleggingen, og bekrefter at tiltaksområdet allerede ble tatt i bruk av en god del ungfisk kort tid etter at habitattil-takene ble gjennomført. I framtida vil vannføringen i Røssåga fordeles mellom tiltaksområdet og den gamle kraftverkskanalen. Dette gir økte muligheter for effektkjøring og variasjoner i vannfø-ring, noe som kan påvirke ungfisksamfunnet nedstrøms kraftverksutløpene. En framtidig drifts-vannføring på minimum 30 m3/s i nytt kraftverk vil innebære en betydelig forbedring sammenlig-net med tidligere situasjon. Elektrisk båtfiske på tolv stasjoner i Røssåga i september 2016 dokumenterte at metoden er godt egnet for ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av vassdraget. De gode fangstene av ung-fisk tilsier at elektrisk båtfiske er en kostnadseffektiv måte for å fange de fleste størrelsesgrupper av laks og aure. Forsøk med repetert overfisking og merking-gjenfangst ga lovende resultater, slik at det synes mulig å skaffe kvantitative data i tillegg til rent kvalitative data. Ut fra de forelø-pige resultatene er det ønskelig å prøve ut kvantitativt fiske i noe større omfang, samt prøve ut om det gir større fangster dersom man undersøker de sentflytende områdene i mørke istedenfor i dagslys. Det ble fanget til sammen 411 laksunger og 389 aureunger på tolv stasjoner fordelt mellom Sjø-forsen og saltvannspåvirket område nederst i Røssåga. Mesteparten av fangsten var på én gangs overfiske, som ga fangster på om lag 2,7 laksunger og 2,8 aureunger per minutt, og om lag 6,0 laksunger og 6,3 aureunger per 100 meter elvestrekning. De største fangstene av laks-unger ble gjort i øvre del av undersøkelsesområdet, mens aureungene var forholdsvis jevnt for-delt over mesteparten av undersøkelsesområdet. Det ble fanget ungfisk av begge arter på alle stasjoner med unntak av én dyptliggende stasjon med fint bunnsubstrat ved utløpet av Leirelva. Sannsynligvis var denne stasjonen for dyp til at elektrisk fiske kunne gjennomføres effektivt. Det ble funnet en tallmessig overvekt av store laksunger, og 65 % av de fangete laksungene var lengre enn ni centimeter. Det var et spesielt høyt innslag av individer mellom 12 og 15 centimeter, noe som tilsier at det trolig vil være et høyt innslag av laksunger som går ut som smolt i løpet av 2017. Aurefangstene under det elektriske båtfisket var også dominert av store individer, og det var en klar tendens til økende mengde aure med kroppsstørrelse opp mot 18 centimeter. Det er for tidlig å konkludere med hensyn til hva som er forklaringen til denne noe uvanlige størrelses-fordelingen i et ungfisksamfunn. har det blitt satt ut laks i Røssåga og Leirelva. I de senere år har det blitt satt ut yngel, settefisk og smolt. De yngste livsstadiene er merket med fargebading som gir et synlig merke i otolitt, mens de eldre livsstadiene merkes ved at fettfinnen klippes bort. I et utvalg på 214 laksunger som ble fanget på fem stasjoner i 2016, ble det funnet merket fisk i fire aldersgrupper (årsyngel, ettåringer, toåringer og treåringer). Innslaget av merket fisk var om lag 14 % hos årsyngel (utsatt i 2016), 10 % hos ettåringer (utsatt i 2015) og 18 % hos toåringer (utsatt i 2014). Aldersforde-lingen av merket fisk varierte en del mellom de ulike stasjonene, noe som muligens kan tilskrives hvor fisk har blitt satt ut i de ulike reetableringsårene. Av 68 skjellprøver fra voksen laks var det 51 naturlig produsert laks (75 %), 15 utsatt laks (22 %) og to rømt oppdrettslaks (3 %). I tillegg var det prøver fra 23 laks som ikke kunne bestemmes med sikkerhet. Dette skyldtes delvis at det var for få og dårlige skjell til at det kunne gjøres sikre analyser med hensyn til opphav. For noen av de innleverte skjellkonvoluttene er det dårlig sam-svar mellom påførte opplysninger og resultatene fra skjellanalysene. I tre av tilfellene manglet skjellprøver i skjellkonvoluttene. En foreløpig erfaring er at det foreligger et betydelig forbedrings-potensial for skjellprøvetaking fra laks fanget under sportsfiske i Røssåga. Under drivtelling høsten 2016 ble det registrert til sammen 177 laks i Røssåga og 120 laks i Leirelva, som ut fra ytre kjennetegn ble vurdert å være villaks. Mengden observerte laks i Røss-åga høsten 2016 var lav sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i perioden 2008-2013, da det ble det registrert mellom 200 og 553 laks i Røssåga. Det ble observert 212 antatt gytemodne sjøaurer i Røssåga og 319 antatt gytemodne sjøaurer i Leirelva høsten 2016. Drivtellingene av sjøaure er trolig mindre presise enn tellingene av laks. Den relative tettheten av gytefisk var 36 laks og 43 sjøaure per kilometer elvestrekning i Røssåga, og ni laks og 24 sjøaure per kilometer elvestrekning i Leirelva Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har i de senere år gjort årlige vurderinger av hvorvidt gytebestandsmålet har blitt oppfylt i norske laksevassdrag. I siste årsrapport er det vurdert at gytebestandsnivået med rimelig stor grad av sikkerhet ikke ble oppnådd i Røssåga i 2016. Videre vurderer VRL at gytebestandsmålet sannsynligvis bare er oppnådd i fem av årene i perioden 1993-2016, og siste gang gytebestandsmålet trolig ble oppnådd i Røssågavassdraget var i 2012.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1367
dc.subjectRøssåganb_NO
dc.subjectLeirelvanb_NO
dc.subjectVassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectSjøvandrende laksefisknb_NO
dc.subjectUngfisknb_NO
dc.subjectVoksenfisknb_NO
dc.subjectProduksjonnb_NO
dc.subjectUtsettingernb_NO
dc.subjectHabitattiltaknb_NO
dc.subjectInventeringnb_NO
dc.subjectElektrisk båtfiskenb_NO
dc.subjectKjemisk merkingnb_NO
dc.subjectDrivtellingnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2016nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber34 s. + vedleggnb_NO
dc.relation.projectStatkraft Energi ASnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1720]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record